Vil kjernekraft redde Norges klimamål? Nei. Det er likevel feil å lukke døra helt.
Vi står midt i en klimakrise og en naturkrise. Samtidig advares det mot en kraftkrise i framtida. Veien ut av disse tre krisene er full av hensyn som krasjer. Dilemmaene står i kø. Det dummeste vi gjør er å tro at én energikilde alene vil redde oss. Skal vi bli et nullutslippssamfunn i 2050, må mye skje samtidig.
Vi må energieffektivisere. Endre reisevaner. Forbruke mindre og smartere. Vi må lykkes med CO2-fangst-og lagring i stor skala. Vi må bygge ut mer vind på land, vind til havs og solcellepaneler. Og ja, vi må vurdere å bygge ut kjernekraft i Norge.
Enkelte fremstiller kjernekraft som en quick fix. De tar feil. Det tar lang tid å bygge nødvendig kompetanse og infrastruktur. Kjernekraft vil ikke hjelpe oss nå klimamålene i 2030. Dessuten er heller ikke kjernekraft konfliktfritt. Hvem vil ha en reaktor i nabolaget? Hvor skal det farlige, radioaktive avfallet lagres? Hvor dyrt blir det?
Alt dette trenger vi svar på. Og mens vi bygger opp kompetanse og får mer kunnskap, må vi bygge ut mer kraft nå. Det er ikke enten eller, men begge deler. Det siste vi trenger, er at de som tror på vindkraft hamrer løs på kjernekraft og omvendt. Vi kan uansett ikke legge alle eggene i en kurv.
Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp), skal ha skryt for at han i 2022 sørget for å styrke forskningen rundt kjernefysikk og kjernekjemi. - Det er uforsvarlig å ikke forsikre oss om at vi har kritisk kompetanse innenfor disse fagområdene, sa han den gang. Han har rett.
I en ytring på NRK skriver Sp-politikeren at Norge bør utvikle en egen kjernekraftindustri. Han vil også investere i svensk kjernekraftutbygging i bytte mot kraft. Forslaget fortjener en skikkelig debatt. Om ny kjernekraft blir en suksess i våre naboland, risikerer Norge å havne i bakerst i feltet på vei mot det fossilfrie samfunnet.
EU-ja kan gi mer kjernekraft