Som urfolk har samer spesielle lovfestede rettigheter. Det kan være til å forstå. Det som derimot ikke er til å forstå er de mange tiltagende og bastante krav som samenes talspersoner fremmer. Ingen forståelse finnes for den øvrige befolknings rett til å leve og arbeide der hvor vi bor.

Reindrift legger beslag på enorme landområder hvor samer krever at all annen bruk og næring skal forbys. Det siste er den gamle gruvebyen Røyrvik nord i Trøndelag som nå prøver å reetablere gruvedrift i gamle gruver. Norge og resten av verden trenger mineraler til produksjon av en rekke livsnødvendige produkter. Dette mener en representant for samene «medfører merarbeid og ubehag» for dem. At ordføreren hevder at dette er eneste mulighet for at hele stedet Røyrvik blir fraflyttet, rører ikke samenes representant. Han protesterer sterkt og påstår dette er overgrep selv om her har eksistert betydelig gruvedrift tidligere.

På Fosen viser samene til en høyesterettsdom og nekter å finne en løsning som hindrer at en betydelig del av strømleveransen til Trøndelag blir revet. Alt skal rives. Det i en tid hvor behovet for miljø vennlig kraft er enormt og stigende. I fraflyttingsfylket Finnmark, hvor mangel på strøm hindrer nyetablering av industri og nye arbeidsplasser, er samenes holdning like bastant, selv om flere kommuner sier ja til vindparker. Så godt som hele Finnmarksvidda krever de vernet for reindrift. Behovet for nye arbeidsplasser og strømproduksjon i Finnmark bekymrer ikke samenes talspersoner.

En mulig forlengelse av jernbanen til Tromsø sier de også like bastant nei til, fordi store områder langs flere deler av traseen er definert som reinbeite.

I media kan det virke som om alle samer er enige og like absolutte i sine mest ekstreme krav. Derfor er det viktig å presisere at det finnes samer som har andre syn enn sametingspresidenten og de mest ekstreme aksjonister. Blant andre sjøsamer, som hevder at deres kultur og rettigheter blir oversett i debatten som ensidig favoriserer reindrift. De har aldri drevet med reindrift. Som godt integrert i norsk arbeidsliv ser de at deres arbeidsmuligheter er avhengig av at reindrift ikke trumfer alle andres rettigheter til å bo og jobbe der de nå er.

Med all respekt for urfolks lovfestede rettigheter. Er loven virkelig slik å forstå at samers rettigheter skal hindre all annen næring og utbygging av infrastruktur i store deler av Midt- og Nord-Norge? Det virker som det er det de faktisk krever.

Jeg forstår og aksepterer urfolks behov for å bevare sin kultur gjennom reindrift. Men skal dette behovet trumfe alle andre behov den øvrige befolkning måtte ha for å bevare vår kultur og våre arbeidsplasser, samt behovet for miljøvennlig strøm? Det hører med i dette bildet at reindrift ikke gir landet store inntekter, det blir tvert om subsidiert. Som tilfelle er i det området på Fosen hvor samene krever hele vindparken revet. Her er det et misforhold som ikke er til å begripe.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!