Ved å true med å trekke seg har Rita Ottervik diktert hele partiet for å få bygd sitt nye lag på rådhuset. Det ser ikke bra ut.
Arbeiderpartiet i Trondheim er midt inne i en opprivende nominasjonsstrid. Rita Ottervik holdt lenge hele partiorganisasjonen på pinebenken da hun flere ganger overskred fristen for å svare på om hun ville være partiets ordførerkandidat en femte gang. Omsider svarte hun ja på det, men la ikke skjul på at hun også hadde krav til hvem hun ville ha med seg på det nye laget.
For å fortsette spilte Ottervik inn en rekke navn til nominasjonskomiteen som hun krevde å få med seg på det nye laget.
Rita truet med å gå av
Ottervik vet godt at Ap er helt avhengig av henne dersom de skal ha mulighet til å holde på makta i Trondheim, og den posisjonen bruker hun. Ingen andre står klare til å stå helt i front når valgkampen tar til for alvor. Men når hun setter seg over nominasjonsmøtet og nærmest alene skal bestemme hvem som blir med på laget, skaper det nye harde fronter i et parti som har slitt lenge, og som burde ha interesse av å dempe konfliktene.
Ap`s tillit var tynnslitt i kjølvannet av Adresseavisens avsløringer i Kystad-saken og rollene som tidligere Ap-topp Rune Olsø, tidligere gruppeleder Geir Waage og kommunalråd Marek Jasinski spilte der. Det var åpenbart et behov for å rydde opp og gjenreise tilliten. Marek Jasinski sa først at han ikke ville gå på fire nye år i trondheimspolitikken, men ble i tolvte time spilt inn som andrekandidat. Jasinskis snuoperasjon gjorde ikke saken enklere, og avslører et parti som fortsatt sliter med interne konflikter hvor det finnes krefter som vil utfordre Ottervik. Jasinski trakk seg etter Otterviks ultimatum, men ordførerens press vil sette sine spor.
LES OGSÅ: Jasinski gjør overraskende helomvending
Kystad-saken ligger som et spøkelse over nominasjonsprosessen og et svekket Ap. Det er åpenbart nødvendig å gjøre en ryddejobb for å legge den bak seg. Sånn sett er det ikke vanskelig å skjønne at Ottervik ønsker å bygge et nytt lag. Men det er uryddig å bruke ordførerrollen som brekkstang i en nominasjonsprosess. Utluftingen i rådhuset etter Kystad-saken burde vært gjort tidligere og grundigere, ikke midt i en nominasjonsprosess. Da ville ikke Kystad-saken blitt et bakteppe i diskusjonen om det nye teamet. At Rita Ottervik nå bruker sin sterke stilling i partiet til å bestemme hvem hun skal ha med seg videre, tyder på at hun ikke har gjort ryddejobben i egne rekker godt nok da avsløringene rundt Kystad-saken ble kjent.
En sterk leder må bygge et lag der det også er plass til de kritiske røstene, ikke bare de som følger etter og sier ja. På den måten skapes det rom for å tenke nytt, utfordre vedtatte sannheter og skape dynamikk. Mye tyder på at ordføreren nå vil omgi seg med folk som er enige med henne, som hun stoler på og som tenker likt. Det kan være behagelig etter en vanskelig tid for partiet, men kan også svekke den politiske kraften. Det er ikke vanskelig å skjønne at Rita Ottervik er frustrert etter Kystad-saken, og har et sterkt behov for å gå videre med blanke ark. Men måten hun går frem på vil skape nye konflikter og sår i partiet.
Å sette sammen en liste foran et valg er en prosess som alle medlemmene i et politisk parti skal ta del i. Ulike partilag skal ha mulighet til å fremme sine kandidater og møte på et nominasjonsmøte for å snekre laget som skal gi hele organisasjonen lyst til å stå på i valgkampen. Rita Ottervik har fratatt dem denne muligheten ved å stille sitt ultimatum.