I familiepolitikken slites Høyre mellom flotte idealer om frihet og livets faktiske realiteter.
Mye har forandret seg i norsk politikk når gratis barnehage og fedrekvote er blitt viktige kampsaker på Høyres landsmøte. Det er kanskje ikke så rart om velgerne blir litt forvirret. Det er ikke like mange eplekjekke formuleringer om at familiene må velge selv. Der det sist landsmøte var et stort flertall for å fjerne fedrekvoten, slår partiet nå ring rundt fars rettigheter. Til og med Linda Hofstad Helleland, engang frisk og freidig leder av Høyres kvinnenettverk med sterk motvilje mot regulering av familielivet, har skiftet mening.
LES KOMMENTAREN: Slik kan de vinne valget
Forslaget om at foreldrene fritt skal få bestemme over permisjonen, ble denne gangen avvist. Nå viser også tall fra Nav at fedre tar en mindre del av permisjonen etter at fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker. De pragmatiske ser at fedrekvoter faktisk virker. Men dette må gjøre litt vondt. For Høyre er dette også et identitetsspørsmål. Det kler Høyre dårlig å ty til kvoter og reguleringer når folk ikke tar de valgene storsamfunnet mener de bør ta.
Det er ikke bare i spørsmålet om pappaperm at pipen har fått en annen lyd. Da det ble innført makspris på barnehage, var Høyre mildt sagt skeptisk. Nå er Høyre nesten like opptatt av barnehager som av skole. Et stort mindretall i partiet har jobbet iherdig for å innføre gratis barnehage og skolefritidsordning. De mener at det skal skje gjennom å fjerne barnetrygden.
Som ventet falt dette forslaget, men det sier likevel litt om endringene både i Høyre og i samfunnet at et stort mindretall i programkomiteen gikk inn for gratis barnehage. Det ville vært et betydelig skritt å ta. En ting er prislappen, noe helt annet er at det i realiteten baner vei for obligatorisk barnehage. Som Torbjørn Sølsnæs sa fra talerstolen: Det finnes egne partier som flytter makt fra familiene til staten, og det bør ikke være Høyre.
HØR VÅR PODKAST: Bak kulissene på Høyres landsmøte
Diskusjonen om barnetrygd er likevel overmoden. Det begynner å bli åpenbart for stadig fler at barnetrygden er lite målrettet. Beløpet har stått stille i 20 år. For mange betyr de 970 kronene i måneden fint lite. For dem som virkelig trenger pengene, er barnetrygda så lav at den ikke bidrar til noen betydelig utjevning av sosiale forskjeller. Det er ingen dristig spådom at selv om barnetrygda ble vernet denne gangen, så er det neppe et varig vern. Debatten vil komme tilbake, både i Høyre og i andre partier. Det må finnes mer treffsikre virkemidler for å utjevne sosiale forskjeller og tilgodese barnefamilier.
Da er det likevel mest forunderlig at det ikke er større debatt om kontantstøtten. I programmet heter det at de skal beholde en kontantstøtte, men vurdere innretningen. Kontantstøtten er en vakker tanke, men har en rekke utilsiktede bivirkninger. Det mest uheldige er at kontantstøtten står i veien for integrering. Hvordan den utfordringen skal løses, er vanskelig å se. Kontantstøtten virker å være den mest utskjelte, men også den mest overlevelsesdyktige velferdsordningen vi har.
LES KOMMENTAREN: Erna slår tilbake
Men så lenge KrF har en nøkkelrolle i norsk politikk så har vel også kontantstøtten varig vern.