Kjære forelder som skrev innlegget «Snabba Cash aka Trondheim» i Adresseavisen 6. juni. Du og barnet ditt er i en situasjon som ingen bør oppleve. Barn og unge skal være trygge i byen vår. Når dere opplever slike hendelser som du beskriver i ditt leserinnlegg, forstår vi at du som mor eller far både blir fortvilet og sint.
Trondheim kommune tar situasjonen på største alvor. Vi vil i dette svaret belyse hvordan kommunen sammen med andre jobber for å sikre at alle barn og unge har god livskvalitet. Videre at dette kan være vanskelig å få til godt nok, til tross for at vi har høy kompetanse og målrettede innsatser overfor de som strever ekstra. Det gjelder også i dette tilfellet, overfor utsatte ungdomsmiljø.
Snabba Cash aka Trondheim
Inkluderende fellesskap i barnehage og skole er de viktigste arenaene for forebygging av vold og kriminalitet. Når barn og unge kjenner tilhørighet og er trygge der de bor, vet vi at sjansen for at det går bra er stor. Barne- og familietjenesten har derfor «flyttet» mange av tjenestene nærmere barn og unges arena det siste året. PP-tjenesten har fast tilstedeværelse ved alle barnehager og skoler i byen. Helsestasjon/skolehelsetjenesten og vår nyetablerte lavterskel psykisk helsehjelp med navnet Trondheimshjelpa, er lett tilgjengelig uten henvisning.
På tross av at mange blir «fanget opp» før vanskene utvikler seg, ser vi dessverre at det er noen ungdommer som strever mye, og som har behov for sammensatt og omfattende hjelp, slik også du viser til. Disse ungdommene er ofte i en livssituasjon der de har opplevd mobbing eller ensomhet, har foreldre med psykisk uhelse eller har utrygge familieforhold med økonomisk strev. For flere har rusen blitt en løsning, og vold blir et uttrykk for deres maktesløshet. Som kommune har vi et stort ansvar. Vi skal hjelpe disse ungdommene, men også trygge de som blir utsatt for vold og trusler fra disse miljøene. Det er vanskelig å skape endring, men Trondheim er en av få storbyer i Norge som har klart å snu slike trender flere ganger de siste 25 årene. Sammen med politiet, frivillige, foreldre og de unges nettverk er det viktig for oss å snu den negative utviklingen vi har sett siden pandemien.
Voldelig ungdom slipper for lett unna
Voldskriminalitet blant barn og unge er et prioritert område i kommunens forebyggende arbeid med barn og unge. Trondheim kommune har valgt SLT (samordning av kriminalitetsforebyggende tiltak) som modell for å styre dette arbeidet, Modellen går ut på å koordinere rus- og kriminalitetsforebyggende innsats gjennom samhandling på tvers av kommunen, politiet, andre etater og frivillige organisasjoner. I SLT-modellen jobber alle i samme retning for å fange opp trender og utviklingstrekk. Dette for å være i stand til å komme inn tidlig for å stoppe en skjevutvikling i et miljø eller hos enkeltpersoner. En viktig faktor er samarbeid mellom skoler, politi, fritidsklubber og barnevern. Dette for å kunne gi best mulig oppfølging av både voldsoffer og voldsutøver. I arbeidet med ofre og deres pårørende handler det om å bidra med å bearbeide den akutte hendelsen og med å ta tryggheten tilbake.
Uteseksjonen er kommunens kriminalitetsforebyggende avdeling for barn og unge. Hit kommer ungdommer for å få hjelp til å endre retning i livet. Målet med arbeidet er å finne alternativer som trekker ungdom bort fra blant annet voldsbruk. Dette er et langsiktig arbeid hvor endring skjer langsomt og tilbakefall kan ha alvorlige følger for en uskyldig tredjepart, gjennom det å bli utsatt for vold.
Hvor er debatten om foreldrenes rolle?
Beslutninger som tas i arbeidet med barn og unge skal være kunnskapsbaserte. Vi henter kunnskap både fra eksterne kilder, og samler inn og produserer egne kunnskapsgrunnlag. Ett eksempel er rapporten som du henviser til i leserinnlegget, «Vold blant barn og unge i Trondheim» publisert i 2021. Trondheim kommune har et stort ansvar, men vi sitter ikke på løsningene alene. Vår felles oppvekststrategi SteinSaksPapir er tydelig på at vi må jobbe sammen med byens innbyggere for å lykkes. Alle vi som omgås barna og ungdommene i byen vår må bry oss og stille opp. Ikke bare for våre egne barn, men også for andres. Først da klarer vi raskere å nå barn og unge som trenger vår hjelp.
Dersom du som mor eller far, eller andre foreldre, besteforeldre eller engasjerte voksne har lyst til å bidra kan dere ta kontakt med Uteseksjonen.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe