Vi fikk akkurat det vi ønsket. To helt åpne dueller mellom langrennssportens supermenn og kvinner.
Toblach: Marit Bjørgen og Justyna Kowalczyk har vært på seierspallen i alle rennene. Dario Cologna har vært på pallen i fem av seks og Petter Northug i fire av seks. Da skulle det bare mangle om det ikke er disse det skal stå mellom når man starter klatringen opp monsterbakken Alpe Cermis søndag formiddag.
Den beste nyheten i går var at værvarselet reduserer trusselen om tungt snøfall. Forfølgerne kan nok håpe å ta inn mye, men ikke nok til å utfordre de to som har skaffet seg et meget fortjent forsprang.
Hvis vi legger sympatier og følelser til side og gjør en nøktern vurdering, så er sjansen for norsk seier omtrent 50 prosent i hver klasse.
Det er nesten uråd å finne noe som skiller Dario Cologna og Petter Northug. Begge er komplette skiløpere. Omtrent jevngode i alt. De følger hverandre som skygger. Vi står foran tre meget interessante konkurranser. Lørdagens 20 km er den som kan komme til å skille mest. Det er masse bonussekunder som skal fordeles på løypas høyeste punkt. At den spurten ble flyttet fra bunnen til toppen, taler til Colognas fordel.
Faktoren som taler for Petter Northug er vinnerinstinktet. Vi kan godt bruke gårsdagen som eksempel. Dario så hakket hvassere ut, men han sov litt underveis i finalen. Petter var skjerpet og gjorde de beste taktiske vurderingene. Northugs rå vinnerinstinkt og taktiske ferdigheter er noe den litt snillere Dario Cologna ikke matcher. Det kan avgjøre en ellers helt jevn duell.
Lørdag kan det bli lurveføre (rundt null) og Cologna går bedre på dårlig feste i motbakkene. Hvem som er best opp alpinbakken, er umulig å spå.
Vi kan bruke anledningen til å slå i hjel noen myter om den siste etappen opp alpinbakken Alpe Cermis. Den gjør ikke så store utslag blant de beste i herreklassen. 20 km klassisk på lørdag gir vanligvis større utslag. I fjor tjente Petter Northug 90 bonussekunder på den etappen. 30 mer enn Dario Cologna. I tillegg kommer forskjellen i løpstid.
Justyna Kowalczyk så utilnærmelig ut i starten av Tour de Ski. Hun kom til Touren i toppform. Det er en deilig, men akk svikefull tilstand. Toppformen er alltid vanskelig å konservere over tid. I de første konkurransene var det Marit Bjørgen som gikk seg stiv. I går var det Kowalczyk. I tillegg sliter den polske jenta med et vondt kne.
Marit Bjørgen ser bedre ut for hver dag. Smilet blir bredere for hver seier over erkerivalen. Det som så ut til å bli en polsk seiersmarsj er helt åpent. Formkurvene til de to hadde sitt skjæringspunkt i Toblach.
I dag går de ut sammen og kommer til mål sammen. Noe annet vil være en stor overraskelse. Kowalczyk er normalt vel så sterk på de to siste etappene. Hun har den sterkeste motoren. Jeg tør ikke tippe hvem som vinner, men det passer godt at Marit Bjørgen blir den første norske vinner av Tour de Ski.
Vi ser en klar joker i hver klasse. Aleksander Legkov og Therese Johaug kan fort være de raskeste opp alpinbakken, men de bør ta inn et minutt på teten. Jeg har vondt for å se at de klarer det all den tid de starter i et slags ingenmannsland mellom teten og forfølgergruppen i dag.
Når vi er så nær en perfekt finale mellom denne idrettens enere, er det bare vi håpe at det ikke avgjøres av en tilfeldig snøskur eller en tabbe i smørebua.
Det er mer fair om dagsformen avgjør – gjerne til Petter og Marits fordel.
kjetil.krokseter@adresseavisen.no
