Dugnadsånden er en arv som det norske samfunnet er bygget på. Vi har et ansvar for å føre den videre til kommende generasjoner.
Jeg har bakgrunn som flyktning fra Afghanistan og ble overrasket over den norske frivilligheten som en nyankommen i 2010. Jeg fikk tildelt en flyktningguide gjennom Røde Kors. Hun skulle gå turer med meg og min ett år gamle sønn og delta i ulike aktiviteter sammen med oss. Ved vårt første møte spurte jeg om dette var jobben hennes, og jeg ble fascinert av at hun gjorde dette på frivillig basis. Hun ønsket å hjelpe meg som en alenemor fra en annen kultur og som var ny i Norge, med å lære om norsk kultur og samfunn. Jeg fikk stor respekt for henne og for fenomenet frivillighet. Selv om jeg hadde hørt om begrepet frivillighet i mitt hjemland, hadde jeg ingen erfaring med det. Tiden jeg tilbrakte med frivillige fra Røde Kors var av mine mest morsomme og lærerike opplevelser.
På grunn av dette ble jeg selv frivillig i 2013. Til å begynne med var jeg sjenert og stille, men etter hvert ble jeg kjent med andre frivillige og begynte å føle meg mer komfortabel. Det tok ikke lang tid før jeg begynte å dele ideer og engasjere meg i diskusjoner på møter. Gjennom frivillig arbeid med barn som bodde på asylmottak, følte jeg meg lykkeligere og at jeg gjorde noe meningsfullt. Jeg var glad for å kunne hjelpe noen. Gjennom vervet fikk jeg nye venner og ble kjent med mange mennesker med ulik bakgrunn og fra ulike kulturer.
En annen kriger
Som frivillig fikk jeg etter hvert større ansvar og ble først nestleder og deretter leder i aktivitetsgruppen. Jeg hadde ansvaret for å komme med nye forslag til aktiviteter, rekruttere nye frivillige og være bindeleddet mellom administrasjonen, frivillige og andre private og offentlige etater. Frivilligheten ga meg verdifulle erfaringer, ferdigheter og kompetanse som var nyttig både i arbeidslivet og senere i livet. Jeg fikk en følelse av mestring, tilhørighet og fellesskap gjennom å kunne hjelpe andre og bidra til noe større enn meg selv. Det var en euforisk opplevelse.
Frivilligheten har spilt en viktig rolle i mitt nye liv i Norge. Ikke bare er frivillighet viktig for mangfold, men også mangfold er viktig for frivillighet. For å skape et mer inkluderende, mangfoldig og robust samfunn har vi alle et ansvar for å sørge for at frivillighetsarven og det arbeidet som utføres av utallige frivillige som gir av sin tid, kunnskap og erfaringer for å hjelpe andre og bidrar til fellesskapet, fortsetter. Derfor er det viktig at vi øker bevisstheten om verdien av frivillighet, blant personer med både majoritets- og minoritetsbakgrunn. Økt bevissthet blant personer med flerkulturell bakgrunn, spesielt de fra land hvor frivillighetsånden ikke er like sterk som i Norge, kan bidra til å opprettholde og øke engasjementet. Det bidrar til å gjøre frivilligheten mer mangfoldig og øke antall frivillige.
Et hjerteskjærende møte med de glemte
Trondheim er Europas frivillighetshovedstad for 2023, takket være fantastisk innsats fra mange. Frivillighet er en verdifull ressurs for samfunnet, uansett hvor liten eller stor innsatsen er. Den er viktig for et bærekraftig, mangfoldig, demokratisk og inkluderende samfunn, men det er ikke noe som kan tas for gitt. Statistikken fra 2022 viser at antallet personer som deltar med frivillig innsats har blitt redusert siden koronapandemien. Derfor er det ekstra viktig for oss som innbyggere i Europas frivillighetshovedstad, å jobbe for å øke forståelsen for hvor verdifullt dette faktisk er.
Dugnadsånden er en arv som det norske samfunnet er bygget på, og vi har et ansvar for å opprettholde og føre den videre til kommende generasjoner. Da får vi ikke bare muligheten til å utvikle oss selv, lære nye ting og bli kjent med ulike kulturer og personer, men også til å gi noe tilbake til samfunnet og skape en positiv endring i verden rundt oss. Verdien av frivillighet er uvurderlig både på personlig- og samfunnsnivå.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Frivilligheten er død
Prisen ble for høy i frivillighetens år
Omsetningen i den lille bygda er blant kommunens høyeste: – Det er ganske unikt