Det hadde vært anstendig av Erna Solberg (H) å vente med lanseringen av eget statsministerkandidatur.

Den desidert største skandalen i norsk politikk denne høsten nådde et foreløpig punktum mandag morgen. I en pressekonferanse varslet Erna Solberg (H) at hun fortsatt ønsker å være partileder og statsministerkandidat ved stortingsvalget i 2025. Slik utfordrer hun synet på ansvar i det norske demokratiet.

At Solberg vil lede Høyre, er et spørsmål for partidemokratiet. I sentralstyret har hun bred støtte. Men Solberg vil også lede landet som statsminister. Det skjer etter at hun i sin periode som statsminister i åtte år var inhabil i en lang rekke saker på grunn av manglende kontroll med ektemannens omfattende aksjespekulasjon.

At Solberg offentliggjør sitt eget statsministerkandidatur før konklusjonene fra arbeidet i kontrollkomitéen på Stortinget er klare, er i seg selv oppsiktsvekkende. Det hadde vært anstendig å vente. Selv om Høyre og Solberg nå har konkludert om partilederens fremtid, må vi ikke glemme de prinsipielle sidene ved saken.

Når Solberg blir Høyres statsministerkandidat også neste valg, mener hun seg åpenbart fortjent til velgernes tillit tross habilitetsbruddene. Med det gjør både hun og Høyre det vanskeligere for norske politikere å hevde med troverdighet at tillitsbrudd må få konsekvenser.

«Formålet med habilitetsreglene er å sikre korrekte avgjørelser og bidra til å opprettholde tilliten og troverdigheten til forvaltningen», kan vi lese på regjeringen.no. Forrige ukes åpne høring, der fem toppolitikere måtte i ilden, viser med all tydelighet at bevisstheten rundt dette regelverket ikke har vært god nok, verken nå eller tidligere.

For noen av politikerne har dette fått konsekvenser, for andre ikke. I forrige uke viste en TV 2-måling at velgerne i liten grad har «straffet» Høyre for partilederens habilitetsbrudd og aksjerot. Det blir interessant å se hvordan velgere forholder seg til Solberg som statsministerkandidat i tida som kommer.