Du kan godt bruke januar til å bli en tynnere, sterkere og bedre utgave av deg selv. Eller du kan bare prøve å komme deg helskinna gjennom.

Jeg tenkte å skrive noe skarpt om Gaza, noe smart om mobil til barn eller noe satirisk om skjønnhetspresset. Jeg er jo spaltist for Adressa, jeg bør levere noe bra! Prestere godt!

Men … jeg orker ikke. Ikke fordi jeg har berøringsangst. Men fordi jeg er sliten. Trøtt. Lei meg. Jeg klarer ikke å henge med på dette prestasjonskappløpet vi har lagt opp for oss selv.

For det første, det er januar, og denne måneden gjør noe med meg. Hver vinter drar med seg et tungsinn. I dag skriver vi den den 274. januar. Nei, det er ikke en skrivefeil, det er sånn det føles. Og jeg tror ikke jeg er alene.

For, ja, januar er mørk, men den er også glorete. Forsidene, nyhetssakene og reklamene lar knapt Jesus havne i krybba og ribba i magen før de begynner maset.

Skulle ikke du blitt tynnere, sprekere, sunnere?

Skulle ikke du brukt hele januar på å angre at du koste deg i jula?

Skulle du ikke generelt blitt et bedre menneske, cirka ?

Jeg forstår timingen, samtidig som den er helt ubegripelig. Det er ikke dette vi trenger! Januar er tung og lang. Den burde vært rolig, nådig og raus.

Så hvem i all verden fant på at vi skulle endre samtlige uvaner nå?

Kristin Nordvoll Mork sine nyttårsforsett for 2024. Foto: Privat

Jeg har laget meg noen nyttårsforsetter for 2024.

Husker dere trenden som gikk ut på å stå opp klokken fem? For å få mest mulig ut av dagen? Som småbarnsmor er det å stå opp klokken fem av egen fri vilje det siste jeg vil.

Nei, ett av mine forsetter er å sove mer. Det medfører at jeg ikke får så mye egentid på kvelden lenger eller får vært så sosial som jeg ønsker. Men det er det verdt. Og jeg tror at det er flere enn meg som burde ha det som nyttårsforsett, fordi de fleste av oss er så elendige på å slappe av.

Mennesker heter «human beings», «ikke human doings». Likevel er det som om vår verdi er håpløst tett knytta sammen med vår produktivitet.

Vi skal gjøre, bidra, utrette, studere, jobbe, utnytte, prestere. Hele tiden er det noe vi bør forbedre. Bli den beste versjonen av oss selv.

«Hm, jeg burde vel lære meg å strikke jeg som sitter på bussen så mange timer hver dag». «Nå kan jeg endelig få hørt den podkasten samtidig som jeg rydder».

«På lørdag har vi ingen planer, kanskje jeg skal rydde garasjen da?»

Vi skryter av travelhet og løfter opp slitenhet som om det var en prestasjon. Jeg tror derimot at det er de som greier å prioritere hvile, som klarer å «kaste bort tid» eller tvinge seg til å gjøre ingenting som blir vinnerne i det lange løp.

Ulempen med å konstant kikke innover for å se hva vi kan forbedre inn vår egen navle, er jo at vi glemmer å se utover.

Ja, vi kan godt spise sunnere, men å telle kalorier føles som en hån mot mora i Sør-Sudan som ikke aner hva hun skal gi av mat til ungen sin.

Ja, vi kan godt pusse opp et fullt brukandes kjøkken, men vi vet at det står en far og prøver å få i gang stormkjøkkenet ute på gata i Gaza.

Ja, vi kan godt ta pushups, men vi trenger også å strekke ut en hjelpende hånd til jenta i Mali som måtte slutte på skolen for å jobbe i kullgruva.

Det er alltid «noen som har det verre», men akkurat det hjelper det ikke alltid å tenke på når tårene presser seg frem i januarmørket. Men det kan forhåpentligvis hjelpe oss å løfte blikket når tårene har tørket. Hjelpe oss og se lenger, forbi glansede forsider og utspekulerte reklamer.

Så til deg, som ikke kommer deg over dørstokkmila fordi tungsinnet henger som en tåke over deg. Til deg som tviholder på julebelysningen fordi du trenger alle lysglimt du kan få. Til deg som er så trøtt at du skjønner ikke hvordan du skal komme deg gjennom dagen. Til deg som kjenner den steinen som legger seg på brystet når du stresser.

Du er ikke alene.

Snart er vi ferdig med januar. Sola kommer.

Og om seks uker skal jeg skrive en ny spalte. Det kan bli satire, skarpt og nyskapende. Men akkurat nå skal jeg tillate meg selv å levere under pari, være helt middelmådig og bare komme meg gjennom denne måneden. Lykke til!

Les flere tekster av Kristin Nordvoll Mork her!

Bør flere sove mer og ta en slapp januar? Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!