Det går ikke alltid på skinner for de beste, men det er ingen tvil. Spansk fotball tar verdensherredømmet. Og England taper terreng.
Denne José Mourinho fornekter seg ikke. Han fikk orden på Real Madrid også. Og suksessen kom i hans andre sesong, slik den gjorde i Porto og Inter, men det ble bare semifinale i den største cupen i andreåret hans i Chelsea.
En ny intens kamp mellom Bayern München og Real Madrid. I motsetning til kvelden før som ble preget av Chelseas antifotball, fikk vi se skapende lag, to lag som ville fremover. Både Bayern og Real spilte med voldsom intensitet og entusiasme og da er underholdning og drama en hyggelig ledsager.
De beste fotballagene finnes i Spania, men all ære til Bayern München som løfter seg etter håret i mesterligaen denne sesongen.
Jeg vil ikke være med i hylekoret som spår Barcelonas undergang. Jeg støtter teorien om at sentrale spillere er slitne etter å ha spilt mellom 50 og 60 kamper siden august. Pep Guardiola vil nok vurdere å spare stjernene mer neste sesong. Trolig var de også litt rystet over at erkefienden Real Madrid har innhentet forspranget og kanskje gått forbi.
Chelsea var utspilt i lange perioder og kunne ikke gått videre uten en god porsjon flaks. London-laget kan ikke klage på uttellingen og alle målene kom faktisk på overtid.
Litt forenklet vant Chelsea på flaks og en fantastisk keeper. Barcelona hadde 40 avslutninger, to skudd i tverrligger, to i stolpene, de misset en straffe og fikk en scoring korrekt annullert for offside. Statistikken viser at Barcelona spilte 806 vellykkede pasninger mot Chelseas 122. Xavi alene spilte flere pasninger enn hele Chelsea-laget. Ballbesittelsen var 80 – 20.
Jeg ser lite som tyder på at Barcelona er svekket. De har scoret 125 mål. Ikke så verst. De kan miste et par titler til et annet fantastisk lag, men avstanden til resten av den spanske ligaen er like stor. Til og med mot Real Madrid var Barcelona fullstendig dominerende i pasningsspill og ballbesittelse. Men Real Madrid var smartere den kvelden.
Det er en uoverstigelig poengkløft fra de to topplagene ned til resten. Den forskjellen gjenspeiler den enorme forskjellen i økonomiske muskler. Det kan se ut som de andre spanske lagene har gitt opp serien og satser på Europa i stedet.
Spania sendte syv lag ut i Europa. Fem nådde semifinalene. Der møter de et engelsk, et tysk og et portugisisk lag. Hvor er italienerne blitt av? Serie A fikk bare Milan til kvartfinale. England sendte åtte lag ut i Europa. Bare Chelsea nådde semien. Det var fiasko for Tottenham, Birmingham, Stoke og Fulham. Manchester United ble stoppet av Basel i mesterligaen. I Europaligaen gikk det ikke bedre. Atletic Bilbao rev engelsk ligas flaggskip i stykker. De hadde 70 prosent ballbesittelse og 25 skudd – på Old Trafford.
Nå er det bare et tidsspørsmål før Spania passerer England på UEFA-rankingen. Det er ingen tvil om hvem som har det beste landslaget, de beste klubblagene og nå altså den beste ligaen. Og forklaringen er en solskinnshistorie i en av Europas hardest pressede økonomier.
Sensasjonslaget Atletic Bilbao ligger bare litt over midten i den spanske ligaen. Økonomien i den baskiske klubben plager dem til å tenke nytt. Hele troppen har spansk pass. Nøden har tvunget spanske klubber, med noen unntak som Malaga, til å satse på egenutvikling av spillere.
Når konsekvensen av dårlig økonomi blir så god fotball, så må det vel være håp for Norge også?
kjetil.krokseter@adresseavisen.no