Kjære kunnskapsminister. Barnehagesektoren er i krise. Det har ikke vært færre førstevalgssøkere til barnehagelærerutdanningen siden 2005. En undersøkelse blant et utvalg barnehagelærere viser at 1 av 3 vurderer å slutte innen 3 år, og færre enn 10 prosent av barnehagelærerne sier de ser for seg å jobbe i barnehage i mer enn ti år til. Tall fra 2020 viser at opp mot 1 av 4 ansatte i barnehagene er mellom 50 og 67 år.

En undersøkelse på vegne av senter for seniorpolitikk, KS, fagforbundet og Utdanningsforbundet, spurte over 5000 i denne aldersgruppen flere spørsmål. Svarene viser at de fleste trives godt på jobb, men at de sjelden makter å stå helt ut til pensjonsalder. Årsak? Høy arbeidsbelastning og lav bemanning er nevnt. Regjeringen sier at vi må jobbe lenger og stå opp om morgenen. Barnehagesektoren er sterkt presset i dag. Med nedadgående søkertall til utdanningen, seniorer som ikke orker å stå løpet ut og barnehagelærere som vurderer å forlate yrket, kan man vel påstå at heller ikke fremtiden ser spesielt lys ut.

Hadde det ikke vært fornuftig å bruke ressursene mer konstruktivt når man ser utfordringene vi har framfor oss? Å servere oss et 213 sider langt høringsnotat med lovforslag som skal sørge for at kommunene får mer makt, foreldre blir fratatt valgfrihet og at private barnehager sakte, men sikkert skal kveles, er et bomskudd av dimensjoner. Er det virkelig barnehagenes eierform man bør ha fokus på? Er det ikke heller verdt å bruke skattepengene på å styrke kvaliteten i barnehagene og bedre de ansattes vilkår for å bidra til økt rekruttering, i stedet for å bruke enorme summer på kommunal administrasjon som vil bli en direkte konsekvens av de foreslåtte lovendringene?

Ønsker kommunene selv dette ansvaret som sentrale myndigheter lesser over på dem? Ifølge undersøkelser gjort av PBL, er det store bildet at lokalpolitikerne er tydelige på at kommunen ikke skal kunne legge ned private barnehageplasser som foreldrene ønsker å benytte. Hadde alle norske barnehager vært kommunale, hadde de kostet fellesskapet 43,8 milliarder kroner mer i perioden 2008–2022. Med andre ord har private barnehager spart fellesskapet for 2,9 milliarder kroner i snitt årlig i den perioden.

Private barnehager har over mange år et lavere sykefravær enn offentlige. Private barnehager scorer også jevnt over bedre på brukerundersøkelser til tross for underfinansiering. Ledig kapasitet i en privat barnehage koster ikke samfunnet en eneste krone. Vi er avhengig av at foreldre velger oss for at vi skal få utløst tilskudd fra det offentlige.

«Du kan itj skræm nånn te å bli god. Men det hende æ må hæv stemmen», sa Nils Arne Eggen. Derfor har jeg en oppfordring med høy, klar stemme: Vær så snill, bruk hodet. Det som foreslås kan umulig være til det beste for noen, og det siste vi trenger i sektoren er et enormt jordskjelv som endevender det vi har bygget opp i fellesskap, kommunale og private, siden barnehageforliket. Ha fokus på kvalitet, ikke ideologi og eierform.