Gode ferdigheter i norsk er en forutsetning for at vi flyktninger kan bli verdifulle bidragsytere til norsk samfunnsliv. Flyktningstrømmen til Norge er nå så stor, og sysselsettingsandelen blant flyktninger i Norge så lav, at krafttak i norskopplæringen tvinger seg frem. Det kommunale opplæringsapparatet synes ikke å ha kapasitet til å håndtere dette. Frivillige organisasjoner må trå til, men vi behøver opplæringsverktøy for å få til dette. De nødvendige verktøyene finnes. Med politisk innsats kan de gjøres tilgjengelige for oss i frivillig sektor, slik at vi kan bidra.
Flyktninger har som regel smarttelefoner, selv om det er knapphet på andre materielle goder. Smarttelefonene kan lett tas i bruk som plattform for egen norskopplæring. Det finnes apper som oversetter mellom flyktningenes morsmål og norsk, og disse er i flittig bruk. Oversettelse er imidlertid ikke systematisk norskopplæring. Men det finnes en app som er spesiallaget for systematisk norskopplæring av fremmedspråklige. Den er til og med utviklet av et trøndersk firma: Capeesh. Løsningen Capeesh har utviklet, fungerer ved hjelp av KI (kunstig intelligens). Den har vært prøvd av ukrainske flyktninger og later til å fungere utmerket. Den er designet som et dataspill og gir derfor en inspirerende brukeropplevelse.
Sterkt personlig bilde av tapte liv
Dør håpet, dør alt
Problemet er at Capeesh ikke kan kjøpes av flyktninger. Selskapet som eier teknologien, selger kun til bedrifter. Ifølge selskapets egne hjemmesider er Capeesh ment å være et tilbud til bedrifter som ønsker norskopplæring for sine ansatte. For ordens skyld: Selskapets hjemmesider er vår eneste kilde for dette innlegget, i tillegg til rapporter fra enkeltpersoner som har testet tilgjengelige gratisversjoner med begrenset funksjonalitet. Vi har ikke vært i kontakt med selskapet.
Med tilgang til dette språkopplæringsverktøyet, ville flyktningenes egne interesseorganisasjoner selv kunne engasjert seg i norskopplæringen i samarbeid med kommunale og fylkeskommunale opplæringsmyndigheter. Offentlige opplæringsmyndigheter forvalter språkprøver og kompetansestandarder. For at flyktninger skal kunne fungere i det normale arbeidslivet, behøves minimum norskferdigheter på det standardiserte nivået B1. For å fortsette læring og personlig fagutvikling i et norskspråklig miljø, behøves norskferdigheter på nivå B2. Norske opplæringsmyndigheter har måleinstrumenter som kan benyttes for å etterprøve kvaliteten i den norskopplæringen som tilbys av flyktningenes egne organisasjoner.
- 2023 har vært fylt med blandede følelser
Har vi mistet av syne konsekvensene av et ukrainsk tap?
Arbeid er nøkkelen til integrering
Vi, som representerer eller samarbeider med flyktningenes egne frivillige organisasjoner, kan ta ansvar for å administrere gjennomføringen av norskopplæring som støttespillere for kommunale opplæringsmyndigheter. Vi vil imidlertid verken ønske eller kunne erstatte de kommunale opplæringsapparatene. Vi vil behøve både velvilje og praktisk støtte. Det vi kan tilby, er først og fremst kapasitet, som kommunene synes å ha underskudd på. Vi vil også kunne tilby ressurser med adekvat kompetanse.
Vi håper å bli hørt. Norske myndigheter og vi har felles mål: At flyktninger, hvor enn de kommer fra, raskest mulig skal bli produktive medlemmer av den norske arbeidsstyrken. Kun gjennom dette vil det fortsatt være mulig for Norge å kunne tilby flyktninger fra krig og elendighet en trygg havn.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!
Barn og mobil: Hvorfor er det så vanskelig? Adresseavisen og Litteraturhuset arrangerer samtale om temaet mandag 22. januar kl 19.