Den 15. juni vedtok bystyret i Trondheim at hele Strandveien 23 skulle rives. Ved å ta denne avgjørelsen viste de også at det er den sterkestes rett som råder.

Først av alt er det utrolig viktig for meg å si at jeg på ingen måte er negativ til utbyggingen av tog, jeg er faktisk en stor fan. Verden trenger grønne transportmuligheter. Likevel blir jeg ekstremt frustrert og ikke minst skuffet av maktmisbruket som blir brukt av Bane Nor og som bystyre lar de slippe unna med.

Det har lenge vært planlagt å bygge dobbeltspor på Trønderbanen og nå skal prosjektet endelig komme i gang. Den første strekningen som er planlagt å bygge, er mellom Trondheim S og Lademoen stasjon, det skal også bygges en sporveksel på Lademoen stasjon. Dette skal bygges for å øke kapasiteten på jernbanenettet nordover, og få gjennomført den store drømmen om to tog i timen.

I den sammenheng blir nærområdet til jernbanelinjen naturligvis berørt, spesielt bygget som ligger i Strandveien 23. Dette bygget har i flere omganger blitt diskutert i bystyret, hvor to forslag har blitt lagt fram. Det ene er et forslag fremmet av Bane Nor om rivning av hele bygget i Strandveien 23. Det andre forslaget går ut på delvis rivning av bygget. Dette vil si at deler av bygget blir revet og materialene blir gjenbrukt til andre byggeprosjekter på Svartlamon. Resten av bygget blir stående. Dette forslaget ble fremmet av kommunen selv, i samarbeid med innbyggerne på Svartlamon.

Tidligere når denne saken har blitt diskutert har bystyret stilt seg bak kommunen sitt forslag om delvis riving. Dette fordi det er et kompromiss som vil ha minst negativ påvirkning på innbyggerne, mens det likevel gjør det mulig med utviklingen av jernbanenettet. Derfor kom det som en overraskelse da de den 15. juni stemte for full nedriving.

Denne avgjørelsen ble tatt på grunnlag av en mail Bane Nor sendte til bystyret få minutter før møtet der de uttalte at de ikke kunne sikre to-tog-i-timen-målet hvis bystyret stemte for delvis rivning. Denne mailen kommer etter et allerede krevende samarbeid mellom Bane Nor, byggesaksrådet, bystyret, og innbyggerne på Svartlamon. Flere tok ordet i bystyresalen og uttalte sin frustrasjon ovenfor det vanskelige samarbeidet og det at de ikke så noen annen løsning enn å stemme for full rivning. Dette synes jeg er trist, da Bane Nor ikke har noe reglement som støtter deres uttalelse om at dette kan skape forsinkelser. De kom heller ikke med en forklaring på hvordan dette kunne skape forsinkelser.

Det hele gir et inntrykk av at Bane Nor presser bystyret til å spille et spill med deres regler. Bystyret hadde satt en frist for sluttbehandling av denne saken nettopp ved dette møtet den 15 juni. Dette visste Bane Nor, da det har vært en lengre saksbehandling av saken. Likevel bestemmer de seg for å sende denne siste mailen bare minutter før sluttbehandlingen. Dette gjør at bystyret ikke har mulighet til å sette seg ordentlig inn i informasjonen som kommer fram i mailen før avstemning.

I Strandveien 23 ligger mye av det vi som samfunn streber for hver eneste dag og som politikerne så ofte sier at de ønsker å jobbe for. Der finner man kunst, kultur og aktivisme som er representert gjennom galleri blunk, Ivar Matlaus bokkafe, og Villbo-kollektivet. Det her er alle møteplasser skapt av og for beboere i området. De skaper samhold for lokalsamfunnet og er viktige kulturbærere.

Er ikke dette i bunn og grunn et verdispørsmål om hvilken samfunnsutvikling vi ønsker i Trondheim by?