I november i år flyttes bussene til Prinsens gate. Dette gir en mulighet for å løfte Munkegata som handlegate og opplevelsessone.

- I november flytter bussene fra byens paradegate, Munkegata. La oss bruke dette som en mulighet til å styrke arkitekturopplevelsene i hele gata, skriver Daniel Johansen

Hva er Midtbyens konkurransefortrinn foran Tiller og Lade? Det som vanligvis fremheves er kultur, utelivs- og restauranttilbudene. Dette er udiskutabelt viktig, og vil styrkes ytterligere med ny kino på Leuthenhaven og forhåpentligvis Litteraturhus og Kunsthall i den nærmeste framtid. Men museer, gallerier, kinoer, teatre og restauranter skaper ikke alene et vellykket bysentrum. Like viktig er det som rammer det hele inn, nemlig arkitekturen. Det er denne som forteller oss om de menneskene som i over 1000 år har formet sine omgivelser etter tidens uttrykk og egen smak. Skal et bysentrum i en gammel by også aktiveres som en ressurs for varehandelen må disse arkitekturopplevelsene finnes over alt, ikke bare rundt Nidarosdomen og på Bakklandet.

De må gjennomsyre alle gatene hvor restaurantene og butikkene ligger. Arkitekturen må ligge som en fremtredende og godt skjøttet ramme rundt sko, klær, møbler, delikatesser og restaurantmenyer. En påkostet og faglig utført innramming fremmer alltid opplevelsen av det som skal formidles. Dette gjelder også for et historisk bysentrum med kommersielle ambisjoner. Etableringen av Zara på Nordre er et eksempel på en kjede som bevisst leter etter historiske bygg med påkostede fasader i sentrum av europeiske byer. De ikler seg disse omgivelsene for å fremme sine produkter. Og de er ikke alene.

En velbevart historisk bygning eller en moderne påkostet fasade genererer opplevelsesverdier i seg selv, men skal noe skape verdier må det pleies med kunnskap og omtanke. Dersom Midtbyen skal evne å ta ut potensialet som ligger i arkitekturens opplevelsesverdier, må hver eneste gate og veit dunste av bevissthet og interesse. Det hjelper ikke at Ivar Koteng gjør det så lenge han som eier huset ved siden av ikke bryr seg. Den nye samarbeidsavtalen mellom gårdeierne, de næringsdrivende i Midtbyen og kommunen kan være et nyttig styringsredskap for å inspirere gårdeierne til å løfte hele gater i samarbeid med det offentlige.

Førsteetasjene utgjør omtrent 70 prosent av gateopplevelsen til de fleste som beveger seg gjennom et byrom. På de historiske næringsbyggene i Midtbyen er noen førsteetasjer velbevarte, men mange er ødelagt av fasadeendringer i etterkrigstiden gjort utelukkende av praktiske og ikke estetiske årsaker. Det reduserer gatebildet til kjøpesentrenes preg. De tilbyr ingen opplevelsesverdier utover de varene som formidles gjennom vinduene. Det fjerner med andre ord noe av det konkurransefortrinnet som Midtbyen har fremfor Tiller og Lade.

Samarbeidsgruppen Midtbyen og Trondheim kommune oppfordres derfor til å starte opp et arbeid med et fasadeløft for handlegatene i vårt historiske sentrum. Der hvor man kan dokumentere påkostede, førmoderne rammer rundt butikkvinduene bør disse rekonstrueres samtidig med at husfasadene får et visuelt løft gjennom historisk fargesetting og en egen plan for reklame. Kommunen bør ta på seg den arkitektoniske planleggingen og med det kvalitetssikringen av det faglige nivået på fasadeoppgraderingene. Dette i tillegg til en omfattende opprusting av gatelegemet og vegetasjon i hele Midtbyen. Parallelt med dette må kommunen høyne den arkitektoniske ambisjonen for alle nybygg. Det må ikke være tvil om at Midtbyen skal være en eksklusiv visuell sone. Gateopplevelser bygges kun dersom alle blir med på å dra lasset. Både private og offentlige. Lykkes man med dette vil Midtbyens konkurranseevne bli enda sterkere.

I november flytter bussene fra byens paradegate, Munkegata. La oss bruke dette som en mulighet til å styrke arkitekturopplevelsene i hele gata. Dette kan og bør være en start på et visuelt løft for hele Midtbyen.