I forkant av årets valg kunne Aftenposten avsløre at minst 492 personer som stilte til kommunevalget, har tidligere vært straffedømt.
De straffedømte var representert som kandidater for alle partier. Så mange som 23 av disse personene var også 1.-kandidater for sitt parti. Enkelte av kandidatene hadde gjort seg skyldige i alvorlige lovbrudd, deriblant en rekke volds-, narkotika- og seksualforbrytelser.
De fleste lovbruddene omhandlet økonomisk kriminalitet, slik som underslag, svindel og bedrageri. Jeg mener det er gode grunner for at politiske partier skal kunne kreve politiattest fra de som ønsker å stille til valg. Etter valgloven § 3–3 kan alle som har stemmerett og bor i kommunen stille til valg. Derfor finnes det særs få begrensninger i loven av hvem som kan melde sitt engasjement til tjeneste, noe som naturligvis er viktig og riktig for et velfungerende demokrati. Likevel kan det ikke være slik at mennesker som har gjort seg skyldig i barnemishandling, grov vold i nære relasjoner og omfattende svindel kan stille til valg, uten at i alle fall partiene og mulig vi som velgere får kjennskap til slike forhold.
Jeg ble mindre disiplinert med fraværsgrense
Det vil være naturlig å tro at en person som har mishandlet personer i nære relasjoner, eller har begått alvorlig økonomisk kriminalitet, ikke vil ha velgernes gunst. Per i dag har ikke politiske partier noen grunnlag i loven for å kunne kreve politiattest. En rekke yrker og bransjer har mulighet til å innhente politiattest fra sine kandidater.
Dette gjelder blant annet for noen som skal trene barn i et idrettslag, en lærer og hjelpearbeidere innen helsesektoren. At politiske partier ikke kan kreve politiattest, er bekymringsfullt og alarmerende. Vi må jo kunne få muligheten til å velge våre kandidater på riktige og ærlige premisser. Likevel er det ikke så enkelt. Personer som har sonet sin straff, har flere rettigheter. I denne saken vil velgernes behov for kunnskap om kandidaten stå i motstrid til retten for privatliv og til å legge ferdigsonede lovovertredelser bak seg. Saken reiser flere prinsipielle spørsmål. Jeg mener også at det er forskjell på typer lovbrudd. Å gjøre seg skyldig i feilparkering eller drikking på offentlig sted, er ikke noe som bør veie noe tungt i vurderingen om kandidaten er skikket til å påta seg politiske verv.
Derimot er det høyst tungtveiende om kandidaten, som Aftenposten har avslørt i stort monn, har begått barnemishandling, økonomisk kriminalitet av alvorlig karakter og narkotikalovbrudd.
Disse personene skal selvfølgelig ha sin frihet og sine muligheter etter soning, men alle skal ikke kunne alt. Døren som leder inn til politiske lederstillinger som er avhengig av ryddighet, lovlydighet og tillit, må være stengt for disse personene.
Heter du Olga eller Mustafa betyr utdanning ingenting
Det må derfor komme på plass endringer i lovverket. En mellomløsning, som vil skåne lovovertrederne i tilstrekkelig grad, er at det kun er de politiske partienes valgkomiteer som får innhente politiattest.
Det er de som skal innstille kandidater til forskjellige lister. Basert på det som fremkommer av en slik attest, vil også taushetsplikten tre i kraft overfor opplysninger som kvalifiserer til dette.
Da vil man unngå at de enkelte personers historikk blir utlevert til organisasjonen i sin helhet og til befolkningen.
Bør politiske partier kunne kreve politiattest fra de som stiller til valg? Send din mening til debatt@adresseavisen.no.
RBK har aldri vært lenger unna røttene
Vær stolt, og stå opp for mangfoldet