Bymarka blir stadig mer populær, men ulempen er at stier slites ned. Derfor er det riktig å oppgradere de mest populære rutene.

Mange turgåere er derimot kritiske til utbedringer som tar bort stienes naturlige karakter. Men for å skåne naturen som flere setter pris på, er pukk og drenering nødvendig.

Denne høsten bygges stien til Storheia ferdig. Stien opp til Bymarkas høyeste topp er svært populær, men ligger i den delen av marka som er naturreservat. Hyppig bruk gjør stien gjørmete og fører til vifteformede forgreininger fordi flere går utenfor det opprinnelige tråkket. I samarbeid med Statsforvalteren og Trondhjems Turistforening startet Trondheim kommune utbedringen for tre år siden. I høst skal den øverste delen bygges ferdig. Ved å bruke helikopter til å transportere materialer i stedet for anleggsmaskiner, skånes naturen for unødvendige og stygge inngrep. Muligens lages det sherpatrapp den siste og bratteste biten på ruta. Mange av kloppene - trestokkene - er fjernet. Resultatet er en tørrere, planere og mer strømlinjeformet sti med pukk og grus som lyser opp i terrenget.

Stien til Storheia i Bymarka, avbildet for et par år siden. Foto: Hilde Skjesol

Det er ikke rart at noen reagerer på en slik «motorvei». Både på debattplass i Adresseavisen og i sosiale medier er det turgåere som reagerer på omfattende tilrettelegging også på andre stier. Utbedringen gir inntrykk av inngrep i naturen. Hensikten er det motsatte. Bymarka er under press flere steder, og byggingen skal beskytte og skåne de mest brukte områdene. Det er bra for folkehelsa at flere innbyggere vil mosjonere utendørs i flott natur, men vi må håndtere konsekvensen av mer ferdsel. I et klimaperspektiv er det også bra at bevaring av myr er en del av prosjektet rundt Storheia. Myr fungerer som karbonlager, filtreringssystem og levested for våtmarksarter.

Det som kan framstå som overdreven tilrettelegging, er åpenbart nødvendig i denne delen av marka som ble fredet i 2005. For dem som synes den 100 år gamle stien har blitt «for fin», er det andre, mer gjengrodde stier de kan benytte.