Solberg-regjeringen har kommet meget skjevt ut. Nordmenn flest vil selvsagt gi hjelp når flyktninger drukner.
Trolig går det mot flertall i Stortinget for å motta 10000 nye syriske flyktninger i år og neste år. Samtidig presser hjelpeorganisasjonene og den politiske opposisjonen på for raskere hjelp til båtflyktningene i Middelhavet. Norske rederier har plukket opp over 5000 båtflyktninger, og viser et langt større engasjement enn den borgerlige regjering.
Høyre-leder Erna Solberg ble statsminister blant annet fordi hun ville sette menneskene, ikke systemene, i sentrum for en ny politikk. I flyktningpolitikken er det systemene som settes i høysetet, ikke menneskene på flukt som lider og dør. EU-systemet er blitt regjeringens rettesnor og forklaring på handlingslammelsen i møte med den største flyktningkatastrofen etter andre verdenskrig.
Det er ikke nødvendig å karakterisere denne formen for manglende dugnadsånd, manglende humanisme og manglende raushet fra et av verdens rikeste land. Kanskje har regjeringen allerede forstått at kursen må justeres, siden utenriksminister Børge Brende (H) i Italia i går varslet at 50 millioner kroner vil bli gitt via FN for å hjelpe flyktninger i Nord-Afrika. Det er bra. Men i går kveld satte statsminister Erna Solberg igjen foten ned mot flere flyktninger, i møte med Aftenposten.
Striden om lengeværende asylbarn, som regjeringen tapte, var så vidt over før de nye, store tragediene i Middelhavet sjokkerte verden. Samtidig er Syria-konflikten blitt bare verre, med minst tre millioner flyktninger utenfor landets grenser.
Frp's inkluderingsminister Solveig Horne avviser alle nye flyktninger. Begrunnelsen er de over 5000 som sitter i norske mottak med innvilget opphold, men som kommunene ikke makter å motta. Det blir feil å sette flyktninger opp mot hverandre, særlig i den krisesituasjonen vi nå er i.
Derfor må staten sørge for at kommunene har økonomi til å gi husrom, både til de mange som venter og til de nye som trenger hjelp. Regjeringen må bidra langt mer – både ut og hjemme. En regjering som viser motvilje mot lengeværende asylbarn, og bruker krefter mot syriske flyktninger og båtflytninger i Middelhavet, har et problem. Fordi den norske folkesjelen er ikke der.
I bygd og by er nordmenn rause, romslige og inkluderende – og føler sorg og smerte.