I Adresseavisen 13. mars kunne vi lese om en uenighet mellom kommunedirektør Morten Wolden og Utdanningsforbundet om tolkningen av hva som er innenfor ytringsfriheten.

Kommunedirektøren uttaler: «For meg er ikke dette noen stor sak». La det ikke være noen tvil. Dette er en stor og viktig sak for enhetsledere og alle ansatte i Trondheim kommune. Så lenge ytringsfriheten kommer med et påfølgende «men», er ikke ytringsfriheten reell.

Bystyret vedtok følgende 28.02.2019: «Bystyret mener det skal være rom for kritiske ytringer som peker på opplevde konsekvenser av politiske vedtak, også for kommunens ansatte. I lys av kommunens motto «åpen kompetent og modig» skal det være lov for kommunalt ansatte å ytre seg i politiske debatter. Bystyret vil understreke at å påpeke konsekvenser eller mulige konsekvenser av politiske og administrative vedtak ikke er å regne som illojalt av ansatte i kommunen. (...)»

Det er nettopp dette enhetslederne i barnehage har gjort. De har ytret seg om mulige konsekvenser av et administrativt vedtak. Da mener vi det er knebling av ytringsfriheten når de blir møtt med at dette er uvanlig og uryddig.

Dette er en stor og viktig sak for enhetsledere og alle ansatte i Trondheim kommune. Så lenge ytringsfriheten kommer med et påfølgende «men», er ikke ytringsfriheten reell, skriver Eirin Berg (Utdanningsforbundet) og sju andre tillitsvalgte i Trondheim kommune. Foto: Mariann Dybdahl

Hvis man ikke skal kunne ytre seg til de som faktisk skal vedta et budsjett, hva er da hensikten med å ytre seg? Enhetslederne brukte sin fagstemme til å informere politikerne om hva de mener er konsekvensene av budsjettforslaget. Dette må være et viktig kunnskapsgrunnlag for politikerne å få tilgang til. De burde fått applaus og ikke refs.

Kommunedirektøren sier videre om ytringen fra barnehagestyrerne: «Den er ikke problematisk, men noen politikere stusset på det. Det er fordi ledelsen i Trondheim kommune leverer et samlet budsjett til bystyret. Og fordi man før dette har vært igjennom en prosess hvor alle får ytre seg og komme med innspill. Så lander man på noe og presenterer det.»

Justisdepartementet trakk i Stortingsmelding nr. 26 (2003-2004) opp retningslinjer for hva som anses som brudd på lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver: Bare de ytringene som påviselig skader, eller påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, regnes som illojale.

Oppvekstdirektør Lasse Arntsen mener enhetslederne skal være lojale til ledelsens budsjettforslag. Forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt for offentlig ansatte har Sivilombudet behandlet ved flere anledninger. Sivilombudet ga i en sak av 30. september 2003 Oslo kommune kritikk for å ha krenket ytringsfriheten til en ansatt: «Den lojalitet som kreves av de offentlig tilsatte, skal ikke bare være bygget på hensyn til ledelsen av den virksomhet tjenestemannen arbeider i, men fremfor alt skal lojaliteten være rettet mot, og være forankret, i den befolkningen kommunen skal arbeide for.» At en ytring skaper debatt eller er ubehagelig for arbeidsgiver, er ikke å være illojal. Oppvekstdirektørens kritikk kan altså ikke forsvares med at enkelte av kommunens politikere synes det er uryddig eller at timingen er spesiell.

Selv om både vi og enhetsledere deltar i forarbeidet til budsjettet, er det kommunedirektøren som utformer og legger fram budsjettforslaget og virkelighetsbeskrivelsen av tjenestene i kommunen. Hovedtillitsvalgte og hovedverneombud har lenge vært kritisk til at konsekvensene for kommunens tjenester ikke er tydeligere beskrevet i kommunedirektørens forslag. Offentlig ansatte skal – som Sivilombudet beskriver – først og fremst ha lojalitet overfor befolkningen kommunen skal arbeide for. Derfor er det svært viktig at enhetsledere, med sin kunnskap og erfaring, tør å si hva de mener er konsekvensene av de økonomiske rammene som er foreslått. Det burde være i innbyggernes interesse at politikerne har et så solid og bredt kunnskapsgrunnlag som mulig før de vedtar det endelige budsjettet. Vi forventer at politikerne evner å skille mellom hva som er kommunedirektørens budsjettforslag, og hva som er ansattes ytringer om konsekvensene av budsjettforslaget.

Kritikken enhetslederne har fått fra deres øverste områdedirektør, er ikke trukket tilbake. De har kjent på at deres saklige innspill til en offentlig debatt har fått konsekvenser, og de vil tenke seg nøye om før de uttaler seg igjen. Det er nettopp dette som er å kneble ansattes ytringsfrihet. Man har ikke full ytringsfrihet så lenge det følges opp med et «men».

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!