Hamas' angrep på sivile mål i Israel 7. oktober utløste en brutal konflikt med tusenvis av ofre på begge sider. Det er urealistisk å tro at Hamas hadde mulighet til å planlegge et angrep av et slikt omfang uten støtte fra andre aktører i regionen. Fire dager i forkant av angrepet advarte Irans øverste leder arabiske land fra å normalisere forholdet med Israel. Han uttalte i tydelige ordelag at en slik strategi ville de utvilsomt tape på. Irans støtte til Hamas og Hizbollah har vært betydelig i en årrekke. Ifølge kongressmann Huizenga fra finanskomiteen i USA, kan hele 93 prosent av all finansiell støtte til Hamas spores tilbake til Iran.
Domprosten: – Nå er det palestinernes barn som utryddes
USAs tidligere utenriksminister, Hillary Clinton uttalte nylig at Hamas lytter kun til Iran. Rapporter fra Wall Street Journal indikerer at Irans Revolusjonsgarde bidro med planleggingen av angrepet og at de ga senere klarsignal. Det er avskyelig at myndighetene i Iran feiret angrepet, vel vitende om de tragiske tapene av sivile liv som ville ramme begge sider.
Presteregimet vinner mest på angrepet. De utnytter angrepet som en mulighet til å sabotere normalisering og fredsprosesser i Midtøsten, av frykt for at fredsprosesser vil isolere regimet internasjonalt. Samtidig fungerer angrepet som en effektiv avledning fra den massive oppmerksomheten rundt opprørsbølgen i Iran, spesielt etter tildelingen av Nobels fredspris til den iranske politiske fangen Narges Mohammadi, ett år etter opprøret.
Om vi ikke skal beskytte jødene nå, når da?
Regimet i Iran føler seg dog trygg, ettersom Vesten har fulgt en forsiktig tilnærming i 44 år, en politikk som er mer blidgjørende overfor regimet enn isolerende. Vesten har unnlatt å isolere regimet vel vitende om at presteregimet har fungert som en slags «sentralbank» for terrorisme i flere tiår. Dette til tross for at Rafighdoust, tidligere leder av Irans Revolusjonsgarde innrømmet at de sto bak et massivt bombeangrep i Libanon i 1983, hvor 241 amerikanere ble drept. Et annet eksempel er EU, som nektet å svarteliste Revolusjonsgarden, til tross for at et klart flertall i EU-parlamentet krevde en svartelisting tidligere i år. Millioner av mennesker i Iran og over hele Midtøsten har blitt offer for denne blidgjøringspolitikken.
Løsningen for demokrati i Iran og fred i Midtøsten er en ny Iran- politikk. Å svarteliste Revolusjonsgarden samt å støtte Irans demokratiske motstandsbevegelse ledet av NCRI, er viktige skritt i riktig retning. En slik politikk vil være i tråd med anbefalingene fra 3600 folkevalgte representanter fra Europa og USA, inkludert flertallet av stortingsrepresentanter i Norge. Slik kan man bidra til en demokratisk forandring i Iran og fred i Midtøsten.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.
Verden ser oss ikke som mennesker
Skal vi bare glemme dem igjen?
Min forbannede plikt som medmenneske
Fanget i Gaza: Pappa håper Murad kan feire 8-årsdagen på Tiller