En ørefik som fortjent

En verbal irettesettelse er selvfølgelig altfor liten straff for en mann som leder en organisasjon (FIFA) som beviselig har brukt 140 785 618,93 sveitserfranc på bestikkelser og korrupsjon. Men ydmykelsen er også en form for straff for den som hever seg over enhver rettsinstans.

Det er godt nytt at Europarådet bryr seg om uhumskhetene i Sepp Blatters organisasjon. Generelt sett er det altfor få som bryr seg om fotballens skyggesider. Selv om det finnes overveldende dokumentasjon på juks og fanteri, så viser det seg umulig å få dømt noen av FIFA-lederne.

Stadig kommer det frem nye opplysninger i etterforskningen av ISL-skandalen midt i kjernen av FIFAs organisasjon. Det siste, som får Europarådet til å reagere, er at to FIFA-ledere har mottatt 90 millioner kroner i bestikkelser. En tredje har mottatt 80 millioner kroner og så videre.

Hva gjør Blatter med dette? Han toer sine hender og hevder at han ikke kjente til korrupsjonen. Rapporten som ligger på Europarådets bord, tviler på at verdens nest mektigste idrettsleder snakker sant. De synes det er merkelig at en som har sittet i organisasjonens kjerne siden 1981, først som generalsekretær og siden som president, ikke har skjønt noe av det som foregikk rundt ham.

Blatters strategi er åpenbar. Han setter ned en granskingskommisjon, han nekter å gi opplysninger og han spiller uvitende. Slik får han tiden til å gå. Det er et gammelt og vel kjent knep for den som har noe å skjule.

Europarådet advarer Blatter mot å blande sine personlige interesser med FIFA, organisasjonen han er satt til å tjene. De forlanger bedre ledelse og ikke minst innsikt i FIFAs økonomi. Og de minner om at pengesekken FIFA sitter på, tilhører organisasjonen og ikke lederne.

Kritikken summeres opp med ganske tydelige ord: «...ingen idrettsorganisasjon kan bli et sted hvor loven ikke gjelder og hvor korrupsjon og bestikkelser i praksis er tolerert og går ustraffet.»

FIFA er en ufattelig rik organisasjon, og mange av de som sitter der, har visst å berike seg. Det som forundrer meg er at fotballen selv ikke tar et oppgjør med ledere som skjemmer ut denne idrettens renommé. Et hvert forsøk på opprør, enten det har kommet fra Sverige (Lennart Johansson) eller England, kveles. Norges fotballpresident stemte med Blatter og mot det opprørske England ved den siste maktkampen. Forstå det den som kan?

Dessverre finnes det mange skitne hender i denne sporten. Det viser seg at norske klubber beveger seg på kanten av loven de også. Nå ser vi at skattemyndighetene begynner å interessere seg for det som foregår nedover i divisjonene. Det betales ut mye kamuflert kjøregodtgjørelse og store beløp unndras beskatning ved svarte lønninger til trenere og spillere i 3.divisjon.

Gunnarson-saken er neppe fotballens største problem, men summen av dårlig moral på alle nivå rammer fotballens troverdighet.

kjetil.krokseter@adresseavisen.no