Signe Nybø Forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning, Trondheim
Lajla Tunaal White Forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning, Oslo

Nedbygging av natur og endret bruk av arealer er den største trusselen mot natur på land i Norge.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

NRKs nyhetssak «Norge rødt hvitt og grått» viser at tapet går raskt og at vi ikke kjenner til hvilken natur som går tapt. Dagens kart over natur er for dårlige til at nye utbyggingsprosjekter kan vurdere hva som er de viktigste naturområdene som bør tas ekstra hensyn til.

Bruk av moderne teknologi basert på modellering, fjernmåling og kunstig intelligens vil bli avgjørende for å kartlegge hvor viktig, og trua, natur finnes. For å dokumentere hvordan det faktisk står til, trenger vi gode heldekkende kart over ulike typer natur og systemer for naturregnskap.

Tapet av natur går raskere enn de fleste har forestilt seg. Derfor var det en vekker da NRK nylig for første gang viste en oversikt over tapet av naturområder i Norge siste fem år. Mellom 2017 og 2022 er det foretatt 44 000 nedbygginger av natur. Ved hjelp av kunstig intelligens og satellittbilder hjalp NINA NRK med å framskaffe denne oversikten, men verken NINA eller andre har oversikt over hvilken type natur som har gått tapt.

NRK viste tap av natur de siste årene, men hva er planlagt brukt og bygd ut framover? NINA har sammenstilt gjeldende kommunale arealplaner etter plan og bygningsloven, såkalte arealreserver planlagt for utbygging. Våre forskere fant at det er avsatt rundt 2200 kvadratkilometer til fritidsboliger, boliger og næringsformål i arealplanene. Nesten 1000 kvadratkilometer av dette er tenkt til fritidsboliger og 450 kvadratkilometer er planlagt til boliger. Det er ikke sikkert at alt dette planlagte arealet blir brukt og bygd ned, men det er urovekkende at et så stort areal er satt av til hyttebygging. Dagens moderne hytter skal ha strøm, kloakk og veiforbindelse og dette er ikke gunstig for verken klima eller natur. Forskerne klarte heller ikke i denne undersøkelsen å identifisere hvilke områder med viktig og trua natur som kan forsvinne. De kunne dokumentere om de planlagte inngrep var i villreinområder, myr eller kystsone, men ikke hvilke av de mindre arealene med viktige og trua naturtypene som vil bli berørt.

Utbygging av mer fornybar energi fører til nedbygging av natur.

Ole Erik Almlid, direktør i NHO, gikk tidlig denne uka ut i VG og sa at vi trenger panikkstyrt utvikling av fornybar energi for å nå klimamålene. Vi er enige i at det haster, men samtidig er det viktig å kunne ha to tanker i hodet samtidig slik at utbygging av fornybar energi i minst mulig grad ødelegger sårbar og trua natur.

For å hindre framtidig tap av natur må vi vite hvor den spesielle, artsrike og trua naturen er. I dag mangler det heldekkende kart som viser hvor denne naturen finnes. Vi trenger også oversikt over «hverdagsnaturen» som er viktig for andre formål, for eksempel for friluftslivet og som beiteressurser. Planlegging av skånsom utbygging er nå prisgitt tilfeldige kartlegginger. Risikoen er da er at det ikke vil være mulig å vurdere hva som er den samlede belastningen på naturen. Vi anerkjenner at det alltid vil være behov for noe utbygging, og vi utvikler også kartmodeller som viser hvordan inngrep kan plasseres på mer skånsomme måter slik vil vi bedre ivareta sårbar natur, for eksempel i villreinfjellet og i skog.

Det haster med gode nok kart for natur. Både privat sektor og kommuner står i kø for å få tak i gode systemer for naturregnskap. Over 80 kommuner arbeider allerede med arealnøytralitet, men det mangler gode felles metoder. Kommunene ønsker å være arealnøytrale, naturpositive og bærekraftige. Dette er prisverdig, men resultatet kan bli varierende fordi det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap og en enhetlig metode for å oppnå disse målene. Gode kart og systemer for naturregnskap er avgjørende for å få fram gode kunnskapsgrunnlag for gode beslutninger. Andre land, som Sverige og Storbritannia, har kommet lenger enn oss, og har klart å koordinere seg og samarbeide på tvers av sektorer, næringsliv og kommuner for å utvikle og iverksette felles systemer for naturregnskap. Vi etterlyser en slik koordinering i Norge, og det haster. Dette vil kreve politiske beslutninger og nødvendige ressurser. Utbygging av fornybar energi og omstilling til det grønne skiftet trenger arealer, det gjør også utbygging av infrastruktur som sykehus, veier og kraftnett og faren er at vi bygger ned verdifulle naturområder i Norge bit for bit.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har forventninger til at det norske naturregnskapet som kommer i 2026 vil være et nyttig verktøy for å kunne ta vare på viktig natur. Vi som jobber iherdig med å utvikle og systematisere kunnskap som Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå trenger, vet at naturregnskapet som kommer i 2026 ikke vil kunne vise hvor den viktige og trua natur finnes ettersom det ikke finnes heldekkende kart over natur, økologisk tilstand og verdien av dette. Og det er ikke så rart når Regjeringen bare har bevilget 10 millioner i 2024 til å utvikle hele naturregnskapet. Disse knappe midla skal dekke både utvikling av heldekkende økosystemkart, vurdering av naturens tilstand/ kvalitet og hvilke naturgoder naturen produserer som vi er avhengige av. Konsekvensen er at Staten velger å justere og forbedre sine gamle manuelle kart. Dette vil ikke være godt nok for at verken kommunene eller ny fornybar industri kan unngå nedbygging av den viktigste naturarealene våre.

For å løse dette foreslår vi at det må investeres i bruk av moderne teknologi basert på modellering, fjernmåling og kunstig intelligens for å produsere heldekkende kart over hvor viktig og trua natur finnes. Disse kartene kan oppdateres jevnlig og skiller seg fra de kartene som forvaltningen arbeider med nå. Dagens kart blir oppdatert med mange års mellomrom, mens man med fjernmåling og kunstig intelligens raskt kan identifisere hvor mye natur som tapes. Vi ser også at ny teknologi kan utvikles til å identifisere ulike typer natur, noe som er nødvendig framover. NINA har vist at det ligger store muligheter her, men det krever enn langt større innsats enn det Regjeringen legger opp til.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!