Etter 0-4 for Viking har Rosenborg bare ett å gjøre: Straffe Brann nådeløst.
Denne vinteren skapte en gryende optimisme til Rosenborg, men så helte Åge Hareide en bøtte kaldt vann i ansiktet på gamleklubbens tilhengere. RBK-supporterne var litt uforberedt på nedturen sist helg.
Det RBK holdt på med i Stavanger, minnet litt for mye om laget på sitt dårligste i fjor. En litt tempofattig backrekke som ikke støtet eller som kom for sent opp i motstanderen, og forsvarssjef Jim Larsen var involvert i for mange baklengsmål – slik han var i fjor.
Hvor var mønsteret i angrepsspillet? Og hvor var stoltheten etter at Viking scoret ett og to mål? Vi likte ikke at Rosenborg raknet og tilsynelatende ga opp.
Jeg velger å se det slik at det var flott at denne kampen kom nå, selv om de som selger billetter på Lerkendal neppe er helt enig. Nå har spillerne bare ett å gjøre: Gå i seg selv for å vise at de kan bedre, mye bedre. For det kan de – selvfølgelig. Mannskapet er godt nok til å kjempe om gullet.
Denne vinteren har egentlig vært ganske positiv. Stemningen endret seg da Markus Henriksen snudde i døra hos Club Brugge. Jan Jönsson startet der alle trenere starter når det butter litt, med forsvarsspillet. Etter fjorårets målkalas begge veier, var det all grunn til å stramme opp bakover. Det har fungert bra helt frem til Viking-kampen. RBK slapp faktisk ikke inn mer enn ett mål i noen av de ni første kampene.
Fokuset på forsvar har kanskje gått litt ut over angrepsspillet? Jönsson har en plan som fungerte bra mot Helsingborg. Da gikk det fort fremover. Den ene spissen (Iversen?) skal møte, mens den andre (Prica?) løper i rom. Borek Dockal skal holde bredden på høyresiden mens Jonas Svensson søker innover fra venstre. Hittil har det gått som det alltid gjør for Olsen-banden. Den geniale planen har ikke fungert like godt i praksis.
Nå er det vel ingen andre lag som har oppvist noe imponerende spillemønster heller. Mønster og relasjoner fester seg etter lang tids terping. I sesongstarten er det gjerne greit å starte med grovarbeidet noe som innebærer å vinne duellene og spille med stor entusiasme.
Rosenborg mistet en offensiv kraft i Mikael Lustig (20 mål/22 målgivende på 138 kamper). Steffen Iversen tilfører mye med sin klokskap, hodestyrke og kaldblodighet foran mål. Hvis han holder seg frisk og så godt trent som det nå ser ut, kan han prege eliteserien denne sesongen også. Mye kommer til å dreie seg om Iversen og Rade Prica foran mål. De bør få mange gode server fra Borek Dockal. Så får vi håpe at driblefanten John Chibuike lærer seg å løfte blikket etter hvert.
Jeg velger å tro at Rosenborg har seriens beste keeper. Daniel Örlund var ikke det i fjor høst, men han virker skjerpet nå. Jim Larsen og Stefan Strandberg bør bli et bra par når de lærer hverandre å kjenne. Jeg er mer usikker på sidebackene som har vært et av RBKs beste angrepsvåpen. Jon Inge Høiland tilfører nok litt defensiv trygghet på høyresiden.
Hvem blir sjef på midtbanen? Jeg ser ikke at Mohammed-Awal Issah har format og autoritet nok. Mye kommer til å henge på de unge, og spesielt Markus Henriksen. Vi skal glede oss over hvert fremskritt Jonas Svensson og Ole Selnæs gjør, men vi skal ikke legge forventningens store byrder på unge skuldre.
Stallen er tynn og sårbar, særlig med tanke på Europa. Men nå handler alt om å skaffe seg en god start. Forskjellen på flytsone og motgang fra start er himmelvid. Det gjelder også for alle supporterne som har satt seg litt avventende på gjerdet. Interessen ligger latent og en kniving i toppen mellom RBK, Molde og Vålerenga er en drømmesituasjon.
Det er gjort mye godt arbeid i Rosenborg den siste tiden. Men det hjelper lite å skape ro i Brakka og orden på økonomien hvis ikke laget fungerer. Alle blir dømt etter det som skjer ute på banen. Aller mest Jan Jönsson og Erik Hoftun.
Måtte det beste laget vinne.
