Tirsdag ble det satt en verdensrekord som burde få alle til å hoppe i stolen av engstelse.
Presisering: Kilden som blant annet NTB har brukt, det amerikanske senteret for miljøprognoser (NCEP), baserer registrering av temperatur på en dataanalyse - og er ikke en måling. Det er altså et estimat av en rekke data, ikke en temperaturmåling.
Tirsdag var den varmeste dagen som noensinne er målt i verden. Samtidig virker det urealistisk å nå klimamålene. I EU er betalingsviljen til å tilbakeføre natur, synkende. Økonomisk uro kan ikke skyve oppmerksomheten bort fra klimakampen.
Gjennomsnittstemperaturen for hele verden var 17,18 grader tirsdag 4. juli. Målingen sprengte alle tidlige målinger. Det er ekstremvarme flere steder i verden, blant annet i Kina, USA, India og Spania. Nord-Afrika har hatt bortimot 50 grader. Værfenomenet «El Niño» og klimaendringer er de viktigste årsakene til den ekstreme hetebølgen. På den ukrainske forskningsstasjon Vernadskij i Antarktis har det vært plussgrader midt på vinteren. Det er svært oppsiktsvekkende med varmegrader midt på vinteren på et sted hvor det bare er noen minutter med dagslys.
Rekorden er skremmende, men ikke overraskende. Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt sier til NRK at vi nok kan registrere en ny rekord ganske snart. Den tyske klimaforskeren Friederike Otto setter skapet ytterligere på plass: – Dette er en dødsdom for mennesker og økosystemer, sier hun til Bloomberg.
Mens kloden brenner, henger vi etter i klimakampen. Verdensøkonomien er på vei gjennom en nødvendig omstilling mot en lavutslippsøkonomi, men det grønne skiftet går ikke fort nok. En ny spørreundersøkelse bestilt av Nettavisen viser at færre enn én av ti nordmenn tror vi når Norges klimamål. Eksperter er enige. Det er teknisk mulig å nå målene, men urealistisk. Parallelt baler verden med krigstid, energikrise og økonomisk uro. Det fører til at den politiske og økonomiske viljen til å bruke penger på klima svekkes. Nylig bremset Europaparlamentet en lov som skal redde syk natur. Politiske partier på høyre fløy, næringsliv og bondeorganisasjoner er kritiske til tilbakeføring av verdifullt jordbruksareal og forbud mot flathogst. De frykter høyere matvarepriser. Splittelsen er ikke bra. Det er avgjørende at Europa står sammen mot både krig, klimakrise og økonomisk uro.