Kan vi få dem på Nyhavna? Eller er tomtene ved fjorden forbeholdt folk med høyere lønn enn de fleste? Miljøpartiet De Grønne vil ha profittfrie utleieboliger på sentrumsnære tomter, for å sikre boliger til tjenesteytende yrkesgrupper.

I dag har vi et boligmarked hvor prisøkninga gjør at folk med lav og middels inntekt enten må flytte lengre unna sentrum, eller bo trangere. Vi snakker om de som jobber i kultursektoren, på restauranter og uteliv, og ikke minst lærere, helsearbeidere, politi og brann- og redningspersonell. Folk med prosjektstillinger, deltidsarbeidere, kunstnere, og andre grupper med lav til middels inntekt, som ikke oppfyller de økonomiske kravene til boliglån.

Mange leieboere er bekymret for kontraktsfornyelse og husleieøkning. Mange kjenner på en skam over å leie bolig. Skammen forsterkes gjennom et ensidig fokus på målet om å eie sin egen bolig. Når stadig færre får oppfylt «boligdrømmen», blir det flere og flere som får kjenne på «boligskammen». Men hvis du spør, vil mange si at de bare vil ha et trygt hjem, ikke et investeringsobjekt. Høye leiepriser, dyre kjøpspriser og dyr strøm, har gjort at boligmarkedet har blitt enda mer krevende.

Nyhavnas tomteareal er attraktivt for investorer og utbyggere, men Trondheim kommune er største eier. Det gir oss en gylden mulighet for en byutvikling hvor mangfoldet blir ivaretatt. Her kan profittfrie utleieboliger til de som bidrar til en levende by være et virkemiddel. Folk som har sitt virke i byen burde kunne bo i byen, og ikke presses ut til utkantene. Her har vi en gylden mulighet til å dempe de økende økonomiske forskjellene. Det å ha en trygg plass å bo er en forutsetning for å leve et godt liv, og det er et politisk ansvar å ta grep som gjør boligmarkedet mer menneskevennlig. En måte å få det til er gjennom ideelle boligstiftelser, og de vil MDG både styrke og legge til rette for.

Trondheim er og skal være byen for alle. Vi vet at boligkjøpsmarkedet i Trondheim er utilgjengelig for en stor del av befolkninga, og vi ser samme utvikling i utleiemarkedet. Skal vi lykkes med en byutvikling med mål om å inkludere alle gjennom et mangfoldig boligtilbud som unngår segregering, må vi å ha en viss prosent tredje boligsektor-løsninger.

Det er enighet om at norske boliger er for dyre, og at dette er i ferd med å bli et samfunnsproblem. Å eie sin egen bolig er noe som flere og flere ikke kan velge. Når det å bo trygt er prisgitt et overpriset marked der folk bor dårligere, da har boligmarkedet lykkes med å «stable leilendingene i høyden». For å unngå pendling er det viktig at de med normal lønn har mulighet til å bo nært arbeidsplass, skole og barnehage. De som har tjenesteytende yrker i byen må kunne bo sentralt. Kommunen må opptre som ansvarlig eier, og leie ut til en blanding av ulike folk.

Blant de mange levekårsfaktorer som påvirker helsa spiller bolig og bomiljø en viktig rolle. De aller fleste har heldigvis et sted å bo, men det kan være store forskjeller i standard og bomiljø. De høye boligprisene har en stor del av skylden for den økende fattigdommen. Profittfrie utleieboliger sentralt er et verktøy for fattigdomsbekjempelse.

MDG vil bruke boligpolitikk til å utjevne forskjeller, skape gode bomiljø og livskraftige lokalsamfunn. Vi ønsker en levende by der alle typer mennesker i ulike livssituasjoner kan bo. Da må vi sørge for at det bygges boliger som kan leies også av de med middels til lav inntekt.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.