Frem til nå har klimakutt vært mest prat om fremtidige mål. Takket være krav fra EU, er det nå den egentlige klimajobben starter.
Sju måneder etter at verden jublet for klimaavtalen som ble inngått i Paris, har EU-kommisjonen konkretisert hvor mye og når europeiske land må kutte sine klimautslipp. Norge har sluttet seg til EUs klimamål for 2030. Derfor gjelder forslagene fra EUs ledelse også for oss. -EUs utslippsmål representerer et tidsskille i norsk klimapolitikk, sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), da målene ble lagt frem i forrige uke. Statsråden overdriver ikke.
I mange år har den kvotepliktige delen av næringslivet, det vil si industri, olje og luftfart, vært nødt til å forholde seg til klimakrav. Nå må også den delen av næringslivet og andre deler av samfunnet som ikke er omfattet av utslippskvoter, kutte sine utslipp. Det gjelder transportsektoren, landbruket, avfallsbransjen og bygg.
Retningslinjene fra EU-kommisjonen vil bli bestemmende for veldig mye av politikken på disse områdene. De som har følt at klimakutt har hørt den fjerne fremtid til, må tenke om igjen. Fra 2021 må Norge forholde seg til et helt konkret, årlig klimabudsjett, der utslipp skal kuttes med 40 prosent målt fra 2005 til 2030. På det verbale plan, pluss enkelte konkrete tiltak, er ikke utslippskutt nytt for de sektorene som nå blir innhentet av klimapolitikken. Det nye er at det skal stilles krav om reduksjoner på en rekke områder som griper sterkt inn i hverdagen for folk flest. Det vil koste penger og det blir krevende praktisk, politisk og økonomisk.
2030-kravene vil gi begrensede muligheter for å kjøpe seg klimakvoter i andre land, og det vil være lite slingringsmonn i de årlige budsjettene. Norge har likevel et ess som heter karbonfangst og -lagring (CCS). FNs klimapanel har slått fast at CCS er nødvendig for å begrense menneskeskapte klimaendringer. Gassnova, som er statens fagetat for CCS, la for tre uker siden frem en mulighetsstudie der det gis grønt lys for karbonfangst og -lagring ved to industrivirksomheter og ett avfallsanlegg. Gassnova anbefaler at karbonene lagres i en geologisk formasjon ikke langt fra Trollfeltet vest for Bergen. Regjeringen skal ta stilling til forslaget til høsten.
CCS har dårlig klang etter havariet til tidligere statsminister Stoltenbergs månelanding. Studien fra Gassnova viser at fangst og lagring er teknisk gjennomførbart. Når utslippskuttene nå kommer nærmere, er det derfor en god anledning til å legge havariet bak seg og bruke CCS som et nødvendig virkemiddel i klimajobben.