Forsvarere i dopingsaken forsøker å bagatellisere farene ved bruken av anabole steroider.
Poenget er åpenbart: Hvis det ikke er så farlig å bruke dopingmidler som mange hevder, kan heller ikke de samfunnsmessige skadevirkningene være så store at de tiltalte fortjener så strenge straffer som aktor har lagt ned påstand om.
Advokat Ole Petter Drevland er forsvarer for en 28-åring som påtalemakten har utpekt som en av de mest sentrale av de sju mennene som er tiltalt i tidenes mest omfattende dopingssak i Norge. I Sør-Trøndelag tingrett prosederte han i går på at de påståtte straffene savner rot i virkeligheten. Mens aktor har lagt ned påstand om sju år og åtte måneders fengsel for hans klient, mener Drevland at mellom fire og fem år er en mer passende straff.
I hovedforhandlingenes avsluttende fase er ingen som bestrider storparten av de faktiske forhold i saken, slik de er beskrevet i tiltalen. Forsvarernes oppgave er å fremstille sine klienter i et mest mulig gunstig lys og finne punkter hvor de kan plukke aktoratets fremstilling fra hverandre. Drevland var førstemann ut i forsvarerrekken, og han brukte mye tid på å snakke ned farene som er forbundet med doping. Han viste blant annet til et par artikler i det anerkjente medisintidsskriftet The Lancet, hvor anabole steroider er klassifisert lavt blant en rekke ulovlige stoffer når det gjelder faregrad både for brukere og for samfunnet som helhet.
Han stilte seg tvilende til at markedet for anabole steroider er så stort som politiet hevder. Han mente at det er store forskjeller på virkningen av de ulike stoffene. -Hvor er ofrene, spurte han. Brukerne av anabole steroider er ikke ofre som planløst dras inn i misbruk av dopingmidler, ifølge advokaten. Det er bare en liten gruppe i befolkningen som bruker doping, stort sett menn og gutter, men også husmødre og andre vanlige mennesker som bare vil bygge kropp, hevdet han.
De som sitter i tingretten i saken som politiet kaller Operasjon Gilde, er ikke tiltalt for selv å ha brukt anabole steroider. Det ble først forbudt ved lov i juli i fjor. De sju er tiltalt for å ha "tilvirket, oppbevart, sendt eller overdratt stoff" som er ulovlige dopingmiddel ut fra straffelovens paragraf 162 b. Det er en lov som går tilbake til 1992. Høyesterett har behandlet et fåtall dopingsaker etter loven, slik at rettspraksis er forholdsvis begrenset. Statsadvokat Unni Sandøy ønsker en mye strengere maksimalstraff enn det som i dag er tilfelle, og ber retten gi et signal om at strafferammen bør økes fra seks til ti år.
Statsadvokaten må sies å være på linje med den rådende oppfatning blant lovgiverne, politiet og en rekke andre instanser i synet på alvoret i misbruk av dopingmidler. Det har vært ført en årelang kamp før bruk av dopingmidler i fjor ble forbudt. Doping oppstod i visse idrettsmiljøer, og ble lenge ansett som et problem som først og fremst hørte til i toppidretten. Men etterhvert så man at bruken også bredte seg til uorganiserte idrettsmiljøer, særlig i fitness- og kroppsbyggermiljøer. I en reportasje i Dagens Næringsliv er det anslått at det årlig omsettes for tre milliarder kroner i ulovlige dopingmidler, og at omlag 150.000 personer misbruker ulovlige dopingmidler.
De politiske vindene for et totalforbud mot doping begynte å blåse sterkere etter 22. juli 2011, der Anders Behring Breivik fortalte at han hadde giret seg opp til sine uhyrlige handlinger på en coctail av stimulerende stoffer. Så kom saken mot den tidligere proffsyklisten Steffen Kjærgaard, og før begge kom Gilde-saken. Politiet i Sør-Trøndelag ble en viktig premissleverandør for den nye dopingloven fra 2013. Arbeidet med Operasjon Gilde og avdekking av dopingbørsen Anabolic Forum med sentrum i Trondheim var bakgrunnen for politiets høringsuttalelse. Politimesteren i Sør-Trøndelag anbefalte kriminalisering og tegnet et bilde som styrket politikernes ønske om å forby også bruk av doping.
Så lenge eget bruk av dopingmidler ikke var forbudt, åpnet det for en ufarliggjøring. Politiet fant i sin etterforskning en utpreget spredning av feilinformasjon om effekten av midlene. Selv om det er vanskelig å fastslå hvor stort markedet er, mener politiet det er betydelig, og at det sprer seg utover i alle samfunnslag. Der folk er spesielt opptatt av egen kropp og utseende, ligger det et marked. I Operasjon Gilde fant poltiet en "rå og kynisk tilsløring av de fysiske og psykiske konsekvensene av dopingbruk."
I avhør av flere av de nærmere 120 involverte i Gildesaken, har politiet fått nettopp historiene som forteller noe annet enn den ufarliggjøringen som preger miljøene. De forteller om livsvarige skader, om en dyp avhengighet av stoffene og om en lang rekke plager: Hjertesvikt og andre hjerteporblemer, høyt blodtrykk, muskel- og leddsmerter, hodepine, impotens, hormonforstyrrelser, mental ustabilitet, høyt aggresjonsnivå. Politiet mener at dopingbruk også er samfunnsskadelig, blant annet på grunn av økt voldsbruk. I ulike kriminelle miljøer brukes anabole steroider for å øke aggresjonen og påføre seg selv en "mental nummenhet" når de planlegger kriminelle handlinger. Handel med doping bidrar også til hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet.
Retten har selv hørt et vitne som har fortalt om sine plager etter bruk av ulovlige midler. En av hovedmennene i saken, har selv vært alvorlig hjertesyk. Doping er slett ikke ufarlig.