Jeg var en av dem som var overbevist om at det var Klemenskirken som ble funnet i 2017. Som medlem av prosjektets styringsgruppe fulgte jeg arbeidet med utgravingene på nært hold. Dataene som forelå da og diskusjonene vi hadde i gruppen, gjorde at jeg kjente meg sikker på at det var Olav Haraldssons Klemenskirke som var funnet.

Sikker var jeg også omkring juletider i 2018, da jeg skrev om Klemenskirken i boken «Under Trondheim», en bok som handler om fremveksten av Trondheim by. Da baserte jeg meg på Nikus blogginnlegg, avisartikler og personlige samtaler med utgravningsleder og -personell. Først i juli 2021 fikk jeg anledning til å vurdere det samlede dokumentasjonsmaterialet, da sluttrapporten kom. Da ble det klart for meg at datagrunnlaget ikke var forenlig med at det var Olav Haraldssons Klemenskirke som var avdekket.

I rapporten fremmes det en alternativ hypotese om at den undersøkte kirken kan være en yngre variant av Klemenskirken – flyttet og delvis gjenoppbygget med materialet fra den opprinnelige kirken. Hypotesen er i rapporten forsiktig fremsatt med forbehold og reservasjoner, med god grunn: Dateringsgrunnlaget er åpenbart ennå uklart, og tolkningene av de forholdene som er trukket frem som støtte for hypotesen er beheftet med stor usikkerhet. Siden er denne forsiktigheten erstattet med noe som ikke er i nærheten av faglig funderte refleksjoner.

Det på tross av at vi ennå ikke er presentert for data og fortolkninger som sannsynliggjør at det er snakk om en gjenoppbygget variant av Klemenskirken. Tvert imot har mine diskusjoner med fagkollegaer gjort meg overbevist om at det er en mindre sannsynlig hypotese. Det kan selvsagt ikke utelukkes – men det har jeg da heller ikke hatt noe mål om å gjøre.

I lys av dette er flere alternative hypoteser mulig. Blant annet kan dette ha vært en privatkirke, en såkalt «høgendeskirke». Denne muligheten bør vurderes som et alternativ til Niku-rapportens hypotese. Dessverre har vi ennå ikke kommet så langt at vi kan ha en fruktbar fagdiskusjon rundt dette, det ensidige søkelyset på «gjenbrukshypotesen» har stått i veien.

Min rolle som «kritiker» bygger på det som i normalvitenskapelig praksis er vanlig: Nemlig å vurdere ulike hypoteser opp mot hverandre med bakgrunn i kvaliteten på datamaterialet, rimelighetsgraden i tolkningsmulighetene og argumentasjonsrekkene som leder opp til hypotesedannelsen. Det er viktig å understreke at hverken jeg, eller de jeg har samarbeidet med i denne saken, aldri har avvist Nikus hypotese, selv om noen kan ha fått inntrykk av det.

Det er likevel viktig at noen peker på at Nikus hypotese er beheftet med mye usikkerhet. Så mye usikkerhet at det er nødvendig å vurdere alternative, plausible hypoteser som kan kaste lys kirkens rolle og funksjon i sin samtid. Hvis ingen gjør det, bringes ikke kunnskapsfronten fremover.

En innsats for økt kunnskapsutvikling basert på det omfattende og godt dokumenterte arkeologiske kildematerialet, er ikke et enmanns-/kvinneforetak. Det krever en betydelig tverrfaglig og tverrinstitusjonell innsats. Da må forskningsmiljøene møtes til en åpen og konstruktiv debatt. Det innebærer at innspill og oppfordringer om å vurdere alternative hypoteser som bygger på det samme dokumentasjonsgrunnlaget blir behandlet seriøst. Jeg savner den tilnærmingen i diskusjonen rundt Klemenskirkeutstillingen.

En ting er begge parter enige om, nemlig at denne stolpekirken er en av få som er påvist i en norsk by på et så tidlig tidspunkt. Med den godt gjennomførte arkeologiske undersøkelsen og en gjennomarbeidet sluttrapport, har et samlet forskermiljø i Trondheim en unik mulighet til å kaste nytt lys over kirkens rolle i den tidlige byutviklingen generelt, og Trondheims rolle i misjonsvirksomheten på 1000-tallet spesielt. Men da må flere muligheter drøftes og vurderes i et faglig felleskap. Hvis ikke risikerer vi enda en gang å kaste barnet ut med badevannet.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe