E-helse kommer til å omskape norsk helsetjeneste på en grunnleggende måte i løpet av de neste årene.
Vi står foran et paradigmeskifte som vil ha betydning for deg som innbygger og for alle som arbeider innen helsefeltet. Helse Midt-Norge ønsker å være en aktiv bidragsyter og vår region blir nå pilot i arbeidet med å utforme framtidas helsetjeneste.
Ni av ti som søker helsehjelp i Norge får det i kommunen eller hos fastlegen. Den siste blir henvist videre til spesialisthelsetjenesten. Slik er den norske helsepyramiden. Vi vet også at 95 prosent av pasientene i de tre midtnorske fylkene som må ha hjelp av en spesialist, får det i egen region. Det er med andre ord god grunn til å holde fast ved det regionale grepet når vi skal utforme framtidas helsetjeneste.
Helse Midt-Norge er pekt på som region for å pilotere en helhetlig personlig helsejournal. Det skjer fordi vi er en region der det allerede har gjort flere viktige grep for å samordne systemer og pasientstrømmer. Samtidig har vårt eget IKT prosjekt klarlagt behovet for nye og forbedrede løsninger i sykehusene framover. Stortingsmeldingen «En innbygger – en journal» og pilotprosjektet vi er i ferd med å organisere, vil være med på å berede grunnen for framtidas helsetjeneste definert av nasjonal politikk og helhetlige pasientforløp.
Visjonen må være et helhetlig nasjonalt helsesystem der hver innbygger til enhver tid har tilgang til sine egne helseopplysninger og kvalitetssikret informasjon om sykdom og helse generelt. For helsetjenesten skal standardiserte IKT-systemer styrke samhandling og gi oss bedre muligheter for å utvikle ny kunnskap og stadig bedre pasientbehandling.
I kjølvannet av samhandlingsreformen er det harselert med at noen steder har fått behov for flere faksmaskiner - eller drosjer - for å få oversendt journal og viktig informasjon om medisinske opplysninger og behandlingsbehov. Men Helse-Norge er ikke et u-land når det gjelder teknologi og IKT-løsninger. Det investeres store beløp hvert år og IKT-støtte er blitt en stadig mer sentral del av moderne helsetjeneste. Utfordringen er at det i for liten grad har vært lagt vekt på at systemene skal snakke sammen. Vi har i for stor grad latt silotenkingen få rå. Derfor er vi i gang med en ryddejobb nå.
Midt-Norge er godt rustet for å starte dette arbeidet, og jeg er glad for at statsråden har pekt på oss når helsetjenesten i Norge nå får et IKT-løft. Helsepyramiden jeg beskrev viser at vi som forvalter spesialisthelsetjenesten ikke kan gjøre dette på egenhånd. Vi har behov for et tett og godt samarbeid innad i vår egen region og vi vil dra nytte av kompetanse og erfaringer fra andre regioner samt fra Helsedirektorat og departement.
I arbeidet med å forberede og gjennomføre samhandlingsreformen i Midt-Norge opplever jeg at det er skapt gode relasjoner og samarbeidet med kommunene er utvidet. Gjennom arbeidet med en enhetlig pasientjournal må vi i fellesskap utdype og forsterke samhandlingen. Noen lovendringer må trolig på plass for at vi skal lykkes fullt ut, men det er pasientens ve og vel som skal stå i sentrum. Det betyr at sikkerheten må være på topp. Individet skal ha trygghet for at helseinformasjon blir behandlet forsvarlig og ikke havne på vidvanke.
Jeg tror de aller fleste vil se det som en selvfølgelighet at den enkelte pasient skal ha tilgang og eierskap til egne helseopplysninger. Slik er det ikke i dag. Men når helsetjenesten etter hvert har tatt i bruk elektroniske pasientjournaler, sender resepter elektronisk til apoteket og noen steder tilbyr booking av legetime over internett, åpner det seg nye muligheter. Mappene med helseinformasjon stuet vekk på sykehus eller helsestasjon hører fortida til. Ingen skal lenger måtte be om innsyn i egen mappe, den er pasientens eiendom. Og vi får nye muligheter til å delta aktivt i egen behandling når for eksempel kreft- eller kols-pasienter fører sine egne elektroniske helsedagbøker og bruker disse som grunnlag for dialog med legespesialist eller andre som yter helsehjelp i hverdagen.
IKT i helsesektoren handler ikke bare om teknologi og smarte apper. Det handler i like stor grad om gode kommunikasjonsevner. Når legen skriver sin oppsummering etter behandling på sykehus (epikrise) er det ikke for sin egen del, men fordi dette er viktig informasjon for pasienten og oppfølgingen som skjer etterpå. Da må informasjonen ikke bare være tilgjengelig og presis i forhold til medisinsk praksis, den må også være forståelig.
Vi kan oppnå mye ved å bygge opp helseinformasjonen om hver enkelt av oss på en systematisk måte. For helsepersonell vil den være enklere å forholde seg til fordi den kommer i et format man kjenner. Ved å ta i bruk standardiserte, strukturerte løsninger vil det bli enklere å utveksle og å sammenstille presis informasjon om pasientforløp og effekt av behandling.
Perspektivene ved bruk av IKT og etablering av en helhetlig personlig helsejournal for hver innbygger er omfattende. Dette vil påvirke hvordan vi organiserer tjenestetilbud og sikre god tilgjengelighet. Det kan være et verdifullt bidrag til forsterket innsats innen kvalitets- og forbedringsarbeid og innen forskning og innovasjon. Ikke minst kommer det til å sette krav til oss om å sikre helhetlige pasientforløp. For langt de fleste (24 av 25 pasienter) som er innom spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge betyr det at sykehus og spesialister i vår region fortsetter arbeidet med å utvikle felles pasientforløp. Og for det store flertallet av helsekonsultasjoner blir det snakk om en ny hverdag både for fastlegen og for deg som innbygger. Vi går en ny helsehverdag i møte.