Det fusjonerte NTNU står i dag overfor veivalg som legger rammer for universitetets langsiktige utvikling.
Da statsminister Erna Solberg besøkte Trondheim 8. september, hadde hun med seg et
gledelig og viktig budskap fra regjeringen om at det skal
bygges et samlet campus for NTNU rundt Gløshaugen. Hun la også vekt på at fusjonen har gjort argumentene for et samlet campus sterkere. NTNU og
høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik har nettopp vedtatt en felles faglig plattform, og hovedtrekkene i faglig
organisering skal vedtas i februar 2016. Jeg mener at vedtaket om samlet campus er den mest avgjørende prosessen som nå foregår rundt fusjonen. En kritisk faktor for framtidig faglig suksess er at Dragvoll-miljøene flytter til Gløshaugen samlet og relativt raskt.
Samlet og snarlig flytting er avgjørende for å oppfylle de høye ambisjonene som fusjonspartnerne uttrykker i den faglige plattformen: NTNUs hovedprofil og nasjonale rolle innen teknologi skal styrkes ytterligere, NTNU skal bli landets ledende profesjonsuniversitet og disiplinene skal ha en sterkere og selvstendig fri rolle og samtidig berike andre miljøer innenfor breddeuniversitet.
Det første argumentet er knyttet til forholdet mellom samfunnsvitenskapene og NTNUs hovedprofil. Dagens globale arbeidsmarked for teknologer og naturvitere krever sammensatt kunnskap om tverrfaglige problemstillinger der politikk, økonomi og kultur er viktige komponenter. I de senere årene er det opprettet en rekke tverrfaglige utdanningstilbud, som vanskelig ville vært mulig uten den særskilte profilen som NTNU er tuftet på. NTNU har en profil som i større grad synliggjør og vektlegger tverrfaglighet enn tilfellet er hos andre universiteter i landet.
Det er fortsatt et uutnyttet potensial for tverrfaglig samarbeid ved NTNU, og delingen av campus er et hinder for dette. Ett av budskapene fra KS1rapporten var at NTNU ikke har tatt ut potensialet for faglig synergi som lå i fusjonen mellom AVH og NTH i 1996. Vi har lang erfaring med hvor krevende det er å rekruttere studenter fra Gløshaugen og Øya til å følge fag på Dragvoll. Studenter fra ulike fagmiljøer vil ha utbytte av å arbeide sammen innfor rammen av felles fag, og dette er betydelig lettere innenfor et samlet campus. Samtidig tror vi at et nærvær av våre fag på Gløshaugen vil gjøre det lettere å etablere slikt tverrfaglig samarbeid også til campusene i Ålesund og Gjøvik.
Det andre argumentet er knyttet til målet om at det nye NTNU skal bli ledende innen profesjonsutdanning. I den faglige plattformen for det nye NTNU beskrives disiplinfagenes grunnleggende betydning og den gjensidige påvirkningen mellom disiplin- og profesjonsfag for å nå dette målet. Ikke minst gjelder dette for lærerutdanningen. Det nye NTNU vil bli landets største lærerutdanningsinstitusjon, men fagmiljøene vil være delt mellom Dragvoll, Moholt, Gløshaugen og Rotvoll. Nytt bygg på Kalvskinnet for lærerutdanningen knyttet til dagens HiST vil løse arealproblemer for dette miljøet, men det bidrar ikke til en geografisk samling av fagmiljøer som bør samhandle tettere enn i dag.
Et nytt innovasjonsbygg i Hesthagen ved Handelshøyskolen er viktig for å samle miljøene innenfor økonomi og teknologiledelse. Samtidig finnes utdanning og forskning i skjæringsfeltet mellom økonomi og samfunnsvitenskapelige fagmiljøer på Dragvoll blant annet innenfor fagområdene politisk økonomi, styring, organisasjon og ledelse som vil kunne oppnå synergier gjennom samlokalisering.
Det tredje argumentet for samlet snarlig realisering av ett campus er knyttet til omfanget av studenter som tar utdanning på tvers av disipliner innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Psykologi er både disiplin- og profesjonsfag knyttet til både helse og samfunnsfag. Studenter kombinerer for eksempel psykologi og pedagogikk, geografi og sosiologi, historie, språk, økonomi og statsvitenskap. Antallet studenter på bachelornivå innenfor disse fagene er omfattende, og det vil være et betydelig problem for studenter og undervisere hvis flytting fra Dragvoll skulle skje gradvis og over lang tid.
Da oversiktskartene fra rapportene om samlet campus ble presentert tidligere i måneden, var det mange som leste en fremtidig fakultetsstruktur for det nye NTNU ut av navnene på bygningene som er tegnet inn. Dette har selvsagt aldri vært hensikten fra planleggernes side, men det kan likevel kommenteres: Utbyggingen av et samlet NTNU er et prosjekt som vil ha en mer langsiktig betydning for fremtidens NTNU enn den fakultetsorganiseringen som vi beslutter tidlig neste år. Det er flere vellykkede eksempler i dagens NTNU på at fakultet har vært organisert i ulike bygg, med utmerket resultat – det viktigste eksempelet er kanskje Det medisinske fakultet, som har sin virksomhet fordelt over byggene i det integrerte universitetssykehuset på Øya.
KS1-rapporten konkluderte med at samling på Gløshaugen er gunstig ut ifra en samfunnsøkonomisk tankegang. Statsministeren var i sitt møte med NTNU tydelig på at argumentet for samling på Gløshaugen er den merverdien som dette gir for forskning, utdanning og nyskaping og NTNUs nasjonale oppdrag. Kort sagt: Langt bedre forutsetninger for NTNU til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag – Kunnskap for en bedre verden.