Vi går over skolens lekeplass, hånd i hånd. Endelig er vi sammen igjen etter lange timer unna hverandre på jobb og skole/SFO. Stemmen hans forteller ivrig om ting han har gjort i dag, hvem har han vært sammen med, hva han har vært opptatt av. Navnene til flere av de ansatte ved SFO blir nevnt. Beina hans er lette, og kroppen fremdeles full av energi, selv etter en lang dag. Men med ett blir han roligere, hånda hans holder hardere i min, og han sier tankefullt at han gruer seg litt til sommeren også. Blikket hans glir over skolegården rundt oss, og han sier med alvor i stemmen at han gruer seg litt til sommeren, fordi etter sommeren kan han ikke gå på SFO lenger. Da starter han nemlig i 5. trinn.
Det er noen uker siden vi gikk slik fra SFO nå, og han har hatt sin siste dag der. Han koser seg med sommerferie, og gleder seg til å starte i 5. trinn. Og han vet at de ansatte ved SFO er der til høsten også. Han kan jo få snakka med dem. Han kan få fortalt dem om sommeren sin, og sett de i gangen. Men det blir ikke det samme.
Alvoret i stemmen hans den dagen forteller meg alt jeg trenger å vite om hvor trygt og godt han har det på den skolen og den SFO’en han er så heldig å sokne til. På skolen møter han stødige og kloke lærere, men det er likevel de ansatte fra SFO han snakker mest om hjemme. Det er de som er der i det som er ansett som fritiden hans. Tiden utenom skole. Der jeg er så glad for at han ikke trenger å være hjemme, fordi jeg er på jobb. Det hadde helt sikkert gått fint om han var hjemme, men jeg vil gjerne at noen skal passe på at han har det bra. Og jeg kan være på jobb og konsentrere meg helt og holdent om jobb, uten å bekymre meg for hvordan han har det. Fordi jeg vet at de passer så godt på. Akkurat slik de gjorde med søstrene hans også.
Vil du være kjip forelder sammen med meg?
Jeg vet at de ansatte på SFO organiserer seg slik at de har tid til å lytte, tid til å se barna, tid til å skape en trygg nok relasjon til å sette tydelige grenser, trygge barna på at her kan de slappe av og kose seg, bare være seg selv, leke, spille fotball, tegne, være sammen med venner, gjøre det de vil i sitt eget tempo. For meg er det tilbudet barna mine har møtt på SFO helt uvurderlig. Det tilbudet er rett og slett en viktig grunn til at min hverdag kan fungere, og vi kan unngå unødvendig stress.
I starten av livet er vi ekstra sårbare. Vi trenger mye hjelp og veiledning. Vi vet mye om hvor viktig en trygg og stabil barndom er. I Norge har vi en stor andel av den voksne befolkningen i arbeid, og da må vi organisere oss slik at barna blir ivaretatt selv når foresatte er på jobb. SFO spiller en utrolig viktig rolle her. De ansatte ved SFO kan være de som hjelper barna på morgener der avskjeder med dem de er aller mest glad i gjør vondt, de kan veilede og tilrettelegge for vennskap som kan vare livet ut, de kan gi muligheter for utvikling og modning gjennom lek, latter og trygge rammer.
Det forutsetter gode arbeidsmiljø og arbeidsvilkår som lar de ansatte bruke sine krefter på det de kan aller best; nemlig å være der for barna. Det forutsetter nok bemanning til å kunne kjenne at man gjør en solid jobb, faste ansatte i store nok stillinger til at det er god kontinuitet og stabilitet i arbeidslaget, tid til å planlegge arbeidet sitt, og holdninger og rammer som gjør at de ansatte får bruke sin utdanning og arbeidserfaring i å bygge sterke relasjoner med barna våre og tilrettelegge for en meningsfull fritid for dem. Det forutsetter et godt samarbeid mellom skole og SFO, og at barn med vedtak også får krav på tilrettelagt hjelp i SFO-tiden. Det forutsetter at vi som samfunn anerkjenner den viktige rollen SFO har, slik at de ansatte får de ressursene de trenger til å gjøre en så god jobb som de ønsker. Vi i Fagforbundet er utrolig stolte av alle våre dyktige medlemmer som jobber i skole og SFO. Vi ønsker dere en riktig god sommer, og håper at dere møter ferien vel vitende om hvor viktige dere er.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Jeg har verdiene i orden jeg!
Fraværsgrensa: – Lytt til elevene!