Det var beviset på en forbannelse da Rade Prica traff stolpen ett minutt inn i overtiden.
Ullevaal: Vålerenga-kampen ble et løft på mange måter, men den økte avstanden til teten til syv poeng. Nå begynner det å bli langt opp. Da hjelper det lite å se ut som en seriemester frem til 16-meteren. Man må sette sjansene, ikke sant Steffen Iversen og Rade Prica?
Rosenborg var tilbake i den modusen de startet sesongen. Full tenning, aggressivitet, mye mer bevegelse. Nå var det løp foran ballfører og flere pasningsalternativer. De fylte på med folk hele tiden.
Nå er det bevist. For Rosenborg handler det om å holde aggressiviteten oppe så rekker det i massevis i denne serien. Og når den samme aggressiviteten mangler, så blir kritikken mot Jan Jönssons menn berettiget.
Er ikke full tenning det man må kunne forlange – i hver kamp?
Det var ikke bare en fin kveld for fotball. Det var en fantastisk ramme. Og to lag som ikke hadde råd til å tape. Tabellen forteller at de egentlig ikke hadde råd til uavgjort heller, så det var kanskje to tapere. Med Vålerenga som den største taperen. Det er nesten trist å se et så godt og påkostet mannskap – og et så ambisiøst prosjekt – skape så lite på hjemmebane.
Med Jim Larsen tilbake som forsvarsjef, står Rosenborg godt defensivt. De slipper til få sjanser, slik de egentlig har gjort hele sesongen. Det er gjort et stort fremskritt siden i fjor.
Noen må hjelpe guttene til å finne veien til målet igjen. Men det er ingen krise når de skaper så mange sjanser som i går. Om vi skal være rasjonelle så handler det bare om ren utur som vi lett omskriver til en forbannelse når ord skal settes på problemet.
Alle lag opplever perioder der det er vanskelig å komme til scoringer, og noen der målene nesten renner inn av seg selv. Det kommer til å snu igjen for Rosenborg, hvis de bare fortsetter å prestere like bra. Nå gjelder det bare å holde tvilen på avstand. To i treverket og straffespark utenfor. Slike kamper er det langt mellom.
Når det er 25 år siden sist RBK spilte tre målløse, så skyldes det at prestasjonen var for dårlig i de to foregående.
Rosenborg har fortsatt en av de beste stallene i eliteserien. Og et pent knippe av landets mest lovende unge spillerne. Jeg var bekymret for kyllingrekka på midtbanen i en knokkelkamp som dette nærmest måtte bli. Men kyllingene sto han av – og mer enn det. Ole Selnæs slet litt i starten, men justerte seg inn. Jonas Svensson spilte en av sine bedre kamper. Gnisten var tilbake etter tre slappe kamper. Da er det lett å like dette laget.
Eliteseriens største vinner var likevel Ole Gunnar Solskjær. Han dro til en av Englands større klubber med full mediedekning. Solskjær var stor nok til å takke nei til en jobb nesten alle sikler etter. Slik skaffet han seg enda høyere status i Premier League. Og sannelig utløste ikke turen i Randy Lernes privatjet en ny symboltung tur i privatjet. Kjell Inge Røkkes måtte ta i bruk samme mynt. Og Solskjær fikk det han ville: Rundt ti millioner kroner fra Gjelsten og Røkke til den spissen han mener han må ha. Det var kanskje det denne såpeoperaen dreide seg om.
Så da går vi til sommerferie med følgende situasjon: Strømsgodset og Molde har alle fordeler. Rosenborg er degradert til outsider.
Egentlig ikke noe dårlig utgangspunkt når de starter opp igjen med hjemmekamp mot serielederen.