I dag opplever vi at bemanningsnormen ofte ikke oppfylles annet enn på papiret. Hva kan vi lære av korona-tiden?

Det har vært vedtatt en pilot for toppet bemanning i barnehagen, men etter at koronaen tok oss, har vært stille rundt dette. Vi etterlyser dette og har noen tanker om hvordan dette kan bidra på veien mot en reell bemanningsnorm.

For oss som jobber i barnehage har nemlig denne meget spesielle våren bydd på mange nye utfordringer, med en slitsom og uforutsigbar hverdag, der nye planer og tiltak har blitt nødt til å lages nærmest fra dag til dag. Mange innlegg har blitt skrevet fra engasjerte barnehageansatte og foreldre i den forbindelse, med en tydelig tone av at økt tilstedeværelse og voksentetthet sammen med barna har vært en positiv opplevelse.

  • Kort oppsummert er dette tiltakene som har blitt gjennomført:

  • Kortere åpningstid med avtalte levere- og hentetidspunkt for hvert barn

  • Faste, små kohorter med en fast voksen å forholde seg til.

  • Tydelige rammer for hvor og med hva hver kohort kan holde på med

  • Matpakker hver dag, redusert bruk av barnehagens kjøkken

  • Forsterket fokus på hygiene og renhold

  • Sterkt redusert møtevirksomhet og planleggingstid

Tiltakene har ført til at de voksne nå tilbragte hele arbeidsdagen sin sammen med sin kohort med barn, noe som tydelig skapte en tryggere og mer forutsigbar hverdag for barna, på bekostning av litt av den pedagogiske barnehagen som rammeplanen krever, og som ivaretas gjennom at de ansatte får tid nok gjennom uken til planleggingstid, møter og arbeid med dokumentasjon. Det er viktig å understreke at denne delen av barnehagens er en lovpålagt og essensiell del av en fullverdig pedagogisk barnehage, der de ansatte gis tid til å tilrettelegge for gode dager, reflektere rundt prosjekter og nødvendige tiltak i barnegruppen, samt utvikle sin egen kompetanse til barnas beste. Det er derfor opplagt at det trengs nok tid og ressurser i barnehagene til at de ansatte kan gå fra avdelingen med god samvittighet, vel vitende om at barna blir ivaretatt og sett. Vi stiller oss derfor spørsmålet hvordan vi kan koble sammen den «fullverdige» pedagogiske barnehagen med de positive erfaringene fra det å jobbe med redusert åpningstid?

Nå er det slik at bemanningsnormen er oppfylt bare på papiret, men ikke i praksis, fordi vi har mange andre gjøremål, i tillegg til at det ikke er fullbemannet om morgenen eller ettermiddagen. Midt på dagen er det nok voksne til stede på barnehagen, men noen er som regel opptatt med møter eller andre gjøremål. Hverdagen i barnehagen blir derfor preget av begrensninger og forstyrrelser, grunnet at det ofte er for få voksne sammen med barna. Derfor var det gledelig å se at oppvekst- og utdanningsdirektør Camilla Trud Nereid gikk ut med forslag om å redusere åpningstiden i barnehagen, og likedan skuffende å se hvor fort dette ble «avgjort». Likevel er det spennende og oppmuntrende at det i flere andre kommuner også finnes engasjerte barnehageansatte og foreldre som tenker i samme baner, eksemplifisert blant annet gjennom innslag på Dagsrevyen lørdag 19. september.

Dessverre er dette et økonomisk spørsmål, der forslaget om å legge hele regningen for en bedre barnehage på foreldrenes arbeidsgivere nok blir for kontroversielt til å bli tatt seriøst på politisk hold. Likevel viser det en vilje til å jobbe for en bedre barnehage her i vår kommune, og derfor ønsker vi isteden å ta tak i et vedtatt tiltak kommunen har gjort, nemlig et pilotprosjekt med toppet bemanning i barnehagene. Dette er et tiltak der noen barnehager får ekstra ressurser til å styrke bemanningen, og bør etter vårt syn kunne være et godt grep i retning av å sikre nok bemanning hele dagen, også ved møter etc. Spørsmålet er hvor mye som trengs, og hvordan denne ressursen skal brukes?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Gjennom en barnehagedag opplever barna naturlig mange overganger mellom aktiviteter, for eksempel fra måltid til utetid, fra frilek til samling. Hver slik overgang kan være en forstyrrelse og en utfordring for enkeltbarn som har behov for trygghet og forutsigbarhet, og personalets mulighet til å forberede barna på det som skal skje, reduseres når det er færre voksne til stede. Men i tillegg til de nødvendige overgangene i dagsrytmen, følger det også overganger der voksne går til og fra avdelingen, for møter, plantid, pauser etc. En ekstra ressurs bør settes inn med tanke på å sikre best mulig bemanning i forbindelse med disse «fraværene», dvs. perioder av dagen da det ikke er det antall voksne til stede sammen med som bemanningsnormen krever.

Etter vårt syn er det ikke nødvendig å «fylle opp» bemanningen helt i starten eller slutten av dagen, da avdelingene selv klarer å tilpasse dagen til når barna faktisk kommer og blir hentet. Pauseavvikling er noe mer utfordrende, da det gjerne foregår midt på dagen. Likevel er det i sum såpass lite tid som brukes til det, og det kan tilpasses til eksempelvis sovetid, at det ikke fremstår som den største utfordringen, men mer som noe som kommer i tillegg til andre fravær.

Disse fraværene er i hovedsak planleggingstid og møter, som i en vanlig barnehagehverdag utgjør et ganske stort antall timer. Eksempelvis vil bare planleggingstiden på en avdeling med 3 voksne kunne utgjøre over 10 timer i uken, så kommer diverse møter i tillegg. Derfor opplever vi at dette er en plass hvor en ekstra bemanningsressurs kan utgjøre en forskjell, dersom den brukes på en fornuftig måte. Siden vi ikke har sett noe dokumentasjon på hvor stor eller hvordan denne ressursen skal brukes, vil vi derfor ønske oss en ekstra voksen per avdeling én dag i uka. Denne stillingen som «plantids-ressurs» vil da bli brukt til å sikre nok voksne til stede når det gjennomføres planlegging, ved at alt av planleggingstid for avdelingen kan samles på én dag. Dette utgjør en 100 prosent-stilling på en barnehage med 70 barn, eller ca. en halvtime per barn.

Vi håper det ikke er for mye å be om, som et første, litt kortere steg på veien mot en reell oppfylling av bemanningsnormen.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter