For snart et år siden, i juni 2022, ruslet jeg ut dørene i grunnskolen. Forhåpentligvis for godt. I likhet med svært mange andre lærere valgte jeg bort grunnskolen. Om ikke et annet alternativ i en annen enhet hadde åpnet seg for meg, ville jeg nok også valgt bort læreryrket. Midt i en lengre streik med lønn som overskrift gikk jeg ut i ferie med intensjonen om å ikke komme tilbake. Men for meg og mange andre dedikerte lærere, handlet valget slett ikke om lønn.
Da endringen i opplæringsloven kom i 2017 ble lærere og skoleledere pålagt å gjøre hva de kunne for å beskytte elever mot mobbing. Dette er jeg selvfølgelig for. Det er uakseptabelt at barn opplever mobbing og trakassering i sin skolehverdag. I tillegg ble det i formuleringen lagt frem at elevens subjektive opplevelse av sitt arbeidsmiljø skal tas i betraktning. Det er viktig at man tar elevens opplevelse på alvor. Men det er uunngåelig i en arbeidshverdag at det oppstår konflikter.
Ungdommer i ungdomsskolealder er raske og kontante i replikken, og sosiolekten deres innlemmer en del gloser som dårlig tåler dagens lys. Etter seks år på ungdomstrinnet har jeg hørt en del forskjellige formuleringer. Noen av dem svært upassende.
Ungdommer er ungdommer. Man må ta med i betraktningen at daglig leder der fremme i pannebrasken, har reist på ferie og impulskontrollen er deaktivert. Ofte tas avgjørelser i en rasende fart med null konsekvensanalyse. Heldigvis kan de aller fleste uenigheter løses med samtaler og relasjonsbygging.
Men ikke alltid. Uttalelser fra elever kan skape grobunn for mistenkeliggjøring. Skal denne typen uenigheter løses, er god ledelse og et godt arbeidsmiljø en viktig forutsetning. Hvis ikke, kan tolkningsrommet i opplæringsloven skape utfordringer som kan få alvorlige konsekvenser. Selv om opplæringsloven ikke gir hjemmel for arbeidsrettslige reaksjoner, kan det skje likevel. I aller verste fall kan det finnes skoleledere som ser sitt snitt for å kvitte seg med ansatte de ikke liker.
Når nå opplæringsloven på nytt er i endring, hadde jeg og mange av mine kolleger håpet at det i den nye utgaven skulle være et mer definert vern for oss. Men slik jeg ser det er det ikke tilfellet.
Det finnes ikke en app som får gutta til å lese
I det nye utkastet av opplæringsloven er det tilføyd et ledd som sier at rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen med mindre vedkommende mener at beskyldningene er åpenbart grunnløse. Etter mitt syn åpner dette for et enda større problem, hvor tilfeldigheter i enda større grad får spillerom. Hvordan skal rektor kunne avgjøre om en beskyldning er grunnløs eller ikke? Hvordan skal dette undersøkes? Det er ikke beskrevet hvilke følger et varsel mot en lærer skal få, eller hvordan selve undersøkelsen skal gjennomføres.
Dette åpner for at det i verste fall kan samles observasjoner, rykter og påstander flere hold på en arbeidsplass, og at den enkelte lærer blir stående i vanskelige saker uten et uavhengig kontrollorgan, og uten anledning til kontradiksjon.
Mange lærere opplever at det råder en tiekultur i skolen og at man som arbeidstaker ikke har den ryggstøtten man trenger til å gjøre det arbeidet man skal gjøre. Når så mange som hver fjerde lærer i norsk skole opplever trusler og vold, er dette en problematikk som er nødt til å adresseres. Det er nødt til å defineres et lovfestet rettsvern for lærere, og det er nødt til å kobles inn et uavhengig kontrollorgan i saker av denne typen. Det finnes ingen lønnsøkning som kan dekke opp for manglende rettsikkerhet.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.
Dagens eksamensordning må avskaffes
Første eksamen på fire år: – Det er er en lettelse å være ferdig
Hanna får ikke praksisplass – jobbdrømmen kan ryke