Sunniva Rose PhD, kommunikasjonsansvarlig i Norsk Kjernekraft AS og amanuensis II innen kjerne- og energifysikk, Universitetet i Oslo.
Jonny Hesthammer Dr. Scient., daglig leder i Norsk Kjernekraft AS og tidligere geologi- og geofysikkprofessor, Universitetet i Bergen. 

For å klare å elektrifisere Norge og nå nullutslippsmålet, trenger vi mer av alt, raskere. Da må vi ha et fulltallig lag på banen, og dette laget inkluderer også kjernekraft.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Sverige satser nå massivt på kjernekraft. Den svenske regjeringen har forandret strategi fra «100 prosent fornybart» til «100 prosent fossilfritt», og den svenske statsministeren, Ulf Kristersson, er helt tydelig på at kjernekraft ikke bare er et viktig klimatiltak, men faktisk det viktigste tiltaket. Det handler om ivaretakelse av forsyningssikkerheten, klima og natur, samtidig som innbyggerne sikres strøm til overkommelig pris.

Sverige skal imidlertid ikke bare ha kjernekraft. De vil ha både fornybart og kjernekraft. Og de har støtte i en svensk studie som viser at den optimale energimiksen består av halvparten kjernekraft og den andre halvparten fornybart. Studien viser også at et energisystem bestående av kun fornybart vil være 40–50 prosent dyrere enn et fossilfritt system som også inneholder kjernekraft. I Norge har vi mer vannkraft enn svenskene, samt et mer distribuert strømnett, så det vil være noen forskjeller mellom landene. To forskere ved NTNU la den svenske studien til grunn og korrigerte for norske forhold. De konkluderte at den mest gunstige energimiksen for Norge består av rundt 30 prosent kjernekraft og 70 prosent fornybart. Ikke så veldig ulikt, altså. Og den store overraskelsen vil kanskje være om den optimale energimiksen er fullstendig forskjellig.

Kjernekraftverket i Oskarshamn er ett av tre kjernekraftverk, med til sammen seks reaktorer, som er i drift i Sverige i dag. Foto: Adam Ihse, AP/NTB

Kjernekraft har flere fordeler som kan være viktige for Norge, ut over kanskje det mest åpenbare – at det er den mest klimavennlige energikilden:

Kjernekraft bidrar til økt forsyningssikkerhet. Når vi får en stadig større andel væravhengig kraft i energimiksen vår, blir stabiliteten til kraftsystemet utfordret. Dette er alvorlig, noe både NVE og Statnett har påpekt i form av rapporter og brev. NVE sier videre at vi må bygge ut mer regulerbar kraft. Da er kjernekraft en mulighet.

Kjernekraft er, i tillegg til å være klimavennlig, den mest naturvennlige energikilden vi har. I de mer enn 40 kommunene som har tatt kontakt med Norsk Kjernekraft, er alle nettopp opptatt av at kjernekraft reduserer behovet for naturinngrep. Kommunene trenger mye strøm i årene som kommer, men vil ikke å ta i bruk mer natur enn absolutt nødvendig. Mange av kommunene har dessuten vedtak om ikke å bygge ut landbasert vindkraft. Disse kommunene trenger et alternativ (ut over å legge ned industri og dø ut, som det kan virke som noen mener er løsningen). Her kan kjernekraft bidra.

Kjernekraft bidrar til reduserte systemkostnader. Dette er blant annet kostnader knyttet til nettutbygging, batterilagring og backup-kraftverk. Studier viser at disse kostnadene øker med økende andel væravhengig kraft i energimiksen. I Norge forventer Statnett at vi må bruke inntil 200 milliarder kroner på nettutbygging alene fram mot 2040. Fordi kjernekraft produserer strøm helt uavhengig av været, bidrar energikilden til å stabilisere strømprisene. Kjernekraft bidrar også til mer strøm i energimiksen og redusert behov for utenlandskabler. Resultatet er billigere strøm til forbrukerne.

I forbindelse med klimatoppmøtet i Dubai i desember i fjor, holdt Sveriges statsminister Ulf Kristersson et innlegg under et arrangement som tok til orde for å tredoble verdens produksjon av kjernekraft innen 2050. Foto: Peter Dejong, AP/NTB

Sist, men ikke minst, bidrar kjernekraft til verdiskaping og arbeidsplasser. For å eksemplifisere: Sammen med Aure og Heim kommuner har Norsk Kjernekraft levert melding om utredningsprogram til Energidepartementet for utbygging av inntil 1500 MW, tilsvarende strømproduksjonen til 4–5 små modulære reaktorer (SMR). Det er ganske likt planene til staten Ontario i Canada. Der planlegger de å bygge fire stykk SMR fra GE Hitachi de neste årene, og det første skal stå ferdig i 2028.

I den forbindelse har Ontario Power Generation gjort en studie, som viser at disse fire SMR-ene vil skape verdier tilsvarende 137 milliarder norske kroner. Til sammen vil de, direkte og indirekte, skape og opprettholde 2000 arbeidsplasser i 65 år, hvorav langt de fleste er lokale. Staten Ontario får 44 milliarder kroner i inntekt fra skatter og avgifter over levetiden til kraftverkene. Kort oppsummert: Hver eneste SMR skaper 500 kontinuerlige arbeidsplasser, verdier for 34 milliarder kroner og skatteinntekter på 11 milliarder kroner. Dette er enorme verdier som norske kommuner, med politisk vilje, også kan ta del i.

Det er en stadig økende aksept for kjernekraft i Norge, både hos politikere og innbyggere. Når kjernekraft har så mange positive aspekter ved seg og ikke minst håndterbare ulemper, ifølge solide rapporter fra EU og FN, vil det være uheldig om vi ikke engang skal vurdere energikilden. I Sverige inkluderer de kjernekraft for å kunne stille med fullt lag i kampen mot klimaendringene. Det bør Norge også gjøre, og ikke plassere energikilden på sidelinjen.

Fredag 12. januar holder Sunniva Rose et innlegg med temaet «Derfor trenger Norge kjernekraft» under Trøndelagsmøtet.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!