Ved en tilfeldighet fikk jeg vite at min datter ikke kom til å få skolebøker i engelsk i år, fordi skolen ikke har råd. Dette gjorde min jobb som forelder litt mer komplisert for jeg hadde behov for å følge opp engelsken på hjemmebane.
Derfor tok jeg initiativ til en innsamlingsaksjon på Spleis hvor det nå er samlet inn 21 245 kroner fra 83 ulike givere på kun seks dager. Spleisen er til innkjøp av lærebøker i engelsk til 4. trinn på Fosslia skole i Stjørdal.
La dette være et eksempel som ikke skal etterfølges. Det er ikke foreldre eller frivillige sin jobb å kjøpe skolebøker. Dette er et ansvar som ligger på kommunen og den enkelte skole, for Fosslia er dessverre ikke et unikt tilfelle.
Lærerne står på kopirommet med frykt for å overskride kopigrensa til Gyldendal, rektor snur på krona, mens foreldrene får lite og ingen informasjon om sakens tilstand.
Mange har den siste tiden spurt meg om hva jeg tenker om at hele fjerdetrinn på Fosslia skole står uten skolebøker i engelsk.
Jeg har knapt rukket å uttale meg før gjæringsprosessen var i ferd med å eksplodere. Telefonen har ikke stått stille de siste dagene og henvendelsene kommer fra lærere, foreldre, kommunen, rektor, aviser og radio. Da jeg hentet datteren min på skolen i dag fikk jeg klapp på skuldra, klemmer og heiarop. Jeg tror det må ha vært slik Jesus følte det etter å ha mettet 5000 mennesker med to fisk og ett brød, og jeg hadde ikke engang fått gjort ferdig innsamlingsaksjonen.
Jeg står midt oppe i ett kaos av frustrasjon, mange års skuffelser og sinne fra ulike hold. Kommunen skylder på skolen og skolen skylder på kommunen, helt til det tilspisser seg, da er de tettere enn to fluer i brunst.
En av fem femteklassinger i Trondheim er på laveste nivå i leseferdigheter
Både kommunen og skolen har mye på hjertet når jeg tar kontakt, men ingen av svarene skaffer fjerde trinn på Fosslia skole engelskbøker.
Jeg kom ingen vei i dialog med verken kommunen eller skolen så jeg måtte ringe statsforvalteren for å få noen svar. Her fikk jeg endelig et konkret svar og tydelig beskjed om hvem sitt ansvar dette var, og det er ikke mitt eller noen andre foreldre eller frivillige sitt ansvar. Det er kommunens ansvar. Jeg og du betaler skatt for at barna våre skal ha skolebøker.
Fjerde september får jeg en mail fra rektor hvor han har snakket med statsforvalter og bekrefter at skolen har lov til å ta imot bøkene fra innsamlingsaksjonen, men han er nødt til å snakke med kommunen først.
Etter et supperåd om den håpløse mammaen på fjerdetrinn, kommer det en ny mail. Denne gangen fra kommunen med rektor på kopi. Nå har de blitt enige om at dette er brudd på gratisprinsippet og det er ikke ønskelig å ta imot gratis skolebøker fra innsamlingsaksjonen for noen kan bli lei seg. Følelsen til alle som er berørt av at 64 elever ikke har skolebøker tror jeg forsvant i suppa.
Det finnes ikke en app som får gutta til å lese
Stjørdal kommune har i budsjett og økonomiplanen varslet at det kommer til å bli vanskelig å opprettholde lærenormen i 2023. På klasserommet henger det en smal gjennomsiktig gardin med spor av fossiler. Veggen hvor gardinen henger er dekket med åtte store vindusflater. Foreldrene tror at ingen har orket å ta seg bryet med å henge opp nye gardiner, men det er jo ikke derfor vindusrekka på fjerdetrinn sitter og myser i klasserommet, mens de prøver å finne opp en ny metode for å hindre refleksjon på Ipad-en. Det er fordi skolen ikke har råd til å erstatte de gamle gardinene, som en lærer har sett seg nødt til å fjerne, for å slippe å gi forbipasserende «u-landsvibber.»
Kommunedirektøren skylder på uro i Europa, og skryter av kommunens 350 millioner på disposisjonsfond. Etter å ha lest kommunens økonomiplan får jeg inntrykk av at vi nå bare skal bite tennene sammen å stå i det, for snart kommer eldrebølgen å da trenger vi knapt nok skolebøker mer.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.