Ekstremt vær, som nå i Trøndelag og nylig «Hans», er den nyeste og klareste indikasjonen på hva vi kan forvente i årene som kommer. For å håndtere denne nye normalen må naturen selv bli en del av løsningen.
Ekstremnedbør, flom og stormflo, jord- og flomskred og ekstreme hetebølger er naturfenomener. Det nye er at hyppigheten, intensiteten, varigheten og områdene hvor disse hendelsene oppstår er påvirket av klimaendringene. Dette byr på en rekke utfordringer, ikke minst at vår kollektive erfaring og kunnskap for å forvalte arealer rundt oss mister sin historiske kontekst. Områder som en gang ble ansett som «trygge», kan nå være utsatt for uventede farer. Teknikker og løsninger som en gang var tilstrekkelige, kan nå komme til kort.
Naturen er en kilde til ideer og løsninger for å redusere risikoen knyttet til klimadrevne hendelser. Naturens design er elegant, effektivt og nøysomt, robust, og tilpasset omgivelsene. Implementering av naturbaserte løsninger og annen grønn infrastruktur kan gi økologisk, sosial og økonomisk gevinst for samfunnet.
Ideen om naturbaserte løsninger er ikke ny, faktisk har de blitt iverksatt i ulike former i hundrevis av år. Skjøtsel av trær og busker i kantsonen har lenge vært en del av bondens ansvarsområde. Vegetasjonen i kantsonen reduserer vanntrykket og begrenser påfølgende erosjon under flomforhold. Bruken av torv og bjørkebark til taktekking på tradisjonelle bygninger og hytter har også en lang historie og gir effektiv beskyttelse med bruk av lokale og fornybare ressurser. Denne kunnskapen er like aktuell i dag, da fokuset på vegetasjon på grønne tak bidrar til å minimere avrenning etter nedbør. I utlandet har terrassering av bratte åssider vært praktisert i lang tid for å stabilisere skråningene. Eksempler er kjent fra land der vindyrking er utbredt, men det finnes også tilfeller i fjellområder som Pyreneene. Her har man benyttet seg av tørrmur og terrassering på store områder som nå er overgrodd av trær og busker, og dette illustrerer vellykket bruk av slike teknikker.
Stengte skoler og barnehage: - Det er voldsomme krefter i sving
Et kjennetegn for naturbaserte løsninger er nemlig at de også skaper verdi ut over de tiltenkte tekniske formålene, som for eksempel å fremme biologisk mangfold, forbedre luft- og vannkvalitet, og øke grøntarealer.
I tettsteder kan naturbaserte løsninger anvendes for å redusere belastningen på våre eksisterende avløpssystemer. Ved å fremme infiltrasjon i stedet for avrenning kan installasjoner som regnbed, permeable (åpne) flater, bassenger (fordrøyningsmagasiner), grønne områder og blågrønne tak bremse mengden av regnvann som når avløpene våre, og således gjøre kortvarig intens nedbør mer håndterlig. Andre fordeler er også åpenbare – grønne områder og regnbed er estetisk tiltalende, bidrar til å håndtere urban varme og til å heve eiendomsverdi. Å fremme vegetasjon øker dessuten den økologiske verdien med bedre forhold for insekter og dyr. Som et annet eksempel kan jordvoller for å kontrollere flomarealer skape offentlige bruksrom, samt fremme biologisk mangfold på og rundt barrieren. Jordvoller kan også benyttes for å beskytte hus og annet transport infrastruktur.
Trine tok ungene og sprang: - Jeg måtte bare få barna unna
Norske myndigheter er proaktive i arbeidet med å ta tak i klimatilpasning og innlemmer naturbaserte løsninger som en del av dette. Et raskt søk avslører at mange rapporter og ressurser er tilgjengelige. Senest i stortingsmelding nummer 26 (2022–2023) – «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn» beskrives et bredt spekter av effekter av klimaendringer, og hvordan disse vil påvirke samfunn og individer. I «Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning» (FOR-2018-09-28-1469) finner vi følgende tekst: Bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger (som eksisterende våtmarker og naturlige bekker eller nye grønne tak) og vegger, kunstige bekker og basseng mv.) bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort.
Forskningsmiljøet i Norge er også sterkt engasjert i klimatilpasningsarbeid, med betydelig tverrfaglig forskningsaktivitet ved alle relevante universiteter og institutter. Søker man på nett etter «klimatilpasning» eller «naturbasert løsning», åpnes en skattkiste av ressurser og resultater. Det gjenstår imidlertid et betydelig arbeid for å gjøre løsningene lettere tilgjengelige og anvendelige for kommunene som sitter med ansvaret for klimatilpasning og for kommunene som sitter med ansvaret for klimatilpasning, konsulentene som prosjekterer, og anleggsbransjen som skal bygge løsningene.
E6 stengt etter jordras: - Har aldri sett elva så stor
I møtet med klimaendringer og ekstremvær som det som nå rammer Trøndelag og Hans er det imidlertid viktig hvordan vi som samfunn velger å utforme de store løsningene som primært kan utgjøre en forskjell. Her må naturbaserte løsninger bli en del av vanlig praksis sammen med fremtidsrettet arealplanlegging. Dette vil krever modige politikere fordi naturbaserte løsninger krever plass og ressurser, og aksept blant landeiere fordi tiltak kan bli plasskrevende. Vi må derfor komme dit at kommuner, eiendomsselskaper og konsulenter utarbeider passende tiltak og løsninger for norske forhold og at disse løsningene bli tatt i bruk.
I sum må målet være å bringe storskala løsninger ut av planleggingsdokumentene samt akademiske forskningsresultater og anbefalinger over til fysiske implementeringer. Naturen setter premissene, og skal vi tilpasse oss et klima i rask endring må naturbaserte løsninger være en del av svaret.
Torsdag 31. august inviterer Studentersamfundet og Adressa til valgdebatt & politisk nachspiel. Les mer her!
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!