Sp-leder Liv Signe Navarsetes temperament skaper problemer for partiet.

Det er ingen hemmelighet at Sp-lederen har temperament. Og at hun noen ganger har problemer med å tøyle det, også i full offentlighet. Men Navarsetes raseriutbrudd er ikke bare et utslag av dårlig folkeskikk. Det er en del av kampen om makten på toppen av partiet.

Det bobler under overflaten, og i dag skal Senterpartiets sentralstyre diskutere Navarsetes lederstil. Bakgrunnen er at hun har skjelt ut Senterungdommens leder, Sandra Borch, i andres påhør. Årsaken var at Borch overfor Aftenposten har uttalt at Ola Borten Moe kan bli leder av Senterpartiet i fremtiden.

Ordvekslingen som er referert etter utbruddet tyder på at Sp-lederen har lett for å bli sint når navnet Ola Borten Moe nevnes, særlig hvis det kommer i kombinasjon med tittelen partileder. Andre episoder viser at hun har forholdsvis lav takhøyde for diskusjoner som utfordrer hjertesakene til Senterpartiet eller hennes autoritet som partileder. Navarsete forklarer selv episodene med at hun har et sterkt engasjement og ikke er noen A4-person.

Det holder selvsagt ikke. De aller fleste som deltar i politisk arbeid er drevet av et sterkt engasjement, enten det er for sakene eller for sin egen person. Navarsete må ganske enkelt oppføre seg som folk, også i de tøffe debattene, for å vinne respekt og anerkjennelse. Gjennom sine ukontrollerte utbrudd viser hun en angstbitersk holdning til det som utfordrer henne.

Ola Borten Moe ble, med Navarsetes støtte, løftet opp til å bli nestleder i partiet og olje- og energiminister i fjor. Lenge før han inntok disse tunge posisjonene har han vært nevnt som partiets kronprins. Han har også markert seg sterkt i den offentlige debatten. Gjerne med synspunkter som ikke nødvendigvis er formulert slik partilederen ville gjort det. Borten Moe har sånn sett vært en konstant utfordring for partilederen. Derfor kan det tolkes som takk for sist når Navarsete vil fjerne Bortens Moes rådgiver, Ivar Vigdenes.

Navarsete ble gjenvalgt som Sp-leder på landsmøtet i fjor. Borten Moe har varslet at han ikke vil stille til gjenvalg til Stortinget. Dermed er han i praksis ute av lederdiskusjonen i denne omgang. Det vil være en nesten uoverkommelig oppgave å være partileder uten Stortinget som base. Likevel er Navarsetes frykt for den unge utfordreren åpenbart sterk nok til at hun lar engasjementet boble over når noen tillater seg å diskutere dette offentlig. Navarsetes måte å håndtere utfordringer og konflikter på er lite tillitvekkende. Det er ikke bare hennes problem, det er Senterpartiets.