Siden 2008 har 69 innsatte i norske fengsler tatt sitt eget liv. VGs grundige kartlegging viser at i halvparten av sakene forelå det en kjent selvmordsfare. Flere var alvorlig syke. Rutinene i fengslene må skjerpes, men enda viktigere: Det trengs flere døgnplasser i psykiatrien. Alvorlig psykisk syke mennesker skal behandles av helsevesenet, ikke sitte alene på ei celle.
I 2013 ble det slått alarm: Rekordmange mennesker hadde tatt sitt liv bak murene. Myndighetene sørget for tiltak i kriminalomsorgen, men selvmordsstatistikken er fortsatt dyster. I forfjor tok elleve personer livet sitt i fengsel. Det var like mange som i 2013, skriver VG. Avisens gjennomgang viser at de innskjerpede rutinene ikke alltid følges. Det er alvorlig. Men hovedproblemet er ikke at fengselsbetjenter ikke sjekker cellene ofte nok. Hovedproblemet er at personer som egentlig er for syke til å sone, ikke får plass og hjelp i psykiatrien.
I 1990 var det 7745 døgnplasser for voksne i psykiatrien her i landet. I 2021 var tallet 3288. En del nedleggelser skyldes en nødvendig omlegging, der ambisjonen har vært at flere skal få hjelp til å leve livene sine ute i samfunnet. Men nedleggelsene har vært for mange, og det kommunale tilbudet er ikke godt nok. Med bedre forebygging hadde trolig mange av lovbruddene som sender psykisk syke mennesker i fengsel også vært unngått.
Nedskjæringene i psykisk helsevern har nok ført til kortvarige besparelser, men vi ser gang på gang at kostnadene fort ender opp et annet sted. Både for samfunnet, og ikke minst for den enkelte og deres pårørende, har det vært en altfor høy pris å betale.
Vi ser det også i barnevernet. En drøy måned etter VGs rystende reportasje om «Døden bak murene», kunne NRK fortelle om en dramatisk økning i antall barn og unge som tenner på institusjonen de bor på. Også her vises det til store mangler i den psykiske helsehjelpen ungdommene får.
Verken sosionomer eller fengselsbetjenter er helsepersonell. Ingen ville ha overlatt til dem å behandle en kreftsyk pasient. Det samme prinsippet må gjelde for alvorlig psykisk sykdom. Dessverre er det ikke slik i dag. Budsjettene er trange, men psykiatrien må rustes opp. Vi har ikke råd til å la være.