De nye politikontorene blir lite besøkt, samtidig som antallet politifolk i distriktene går ned. Politikken virker feilslått.

Det må man gi Senterpartiet: Løftet om å åpne flere polititjenestesteder i Norge var ikke valgflesk. I fjor resulterte løftet i helt konkret politikk: Nå sitter det for eksempel politifolk på kontor i Meråker. Men i tråd med de svært mange advarslene på forhånd – spesielt fra politifaglig hold – tyder mye på at politikken er feilslått.

Siden åpningen av det nye kontoret i Meråker i fjor høst har politiet her bare mottatt tre anmeldelser fysisk, ifølge TV 2. I Engerdal har politistasjonen hatt besøk av to-tre personer i uka. – Noen uker er det ingen, sier Tom Johnsen, som leder geografisk driftsenhet Øst i Innlandet politidistrikt. De åtte nye politistasjonene som åpnet for snart fem måneder siden, har i snitt hatt under to besøkende i uka, melder kanalen.

Samtidig har politiet store utfordringer: Hele ni av tolv politidistrikt måtte nedbemanne i fjor. Totalt sett ble det 375 færre politistillinger i distriktene. Oppklaringsprosenten i straffesaker synker. Kun fire av tolv politidistrikter når målet om to politiårsverk per 1000 innbygger.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) mener det blir feil å se disse problemene i sammenheng med åpningen av nye tjenestekontorer. Det kan selvsagt diskuteres hva som er årsaken til uføret. Men det er vel ingenting som tyder på at de nye kontorene bidrar til å bedre situasjonen.

Politiet selv har ikke ønsket seg nye tjenestekontorer. Likevel skal regjeringen åpne enda flere i år. Politikerne bestemmer – og slik må det være. Målet om å sikre polititjenester til folk i hele landet er godt. At antallet politifolk i distriktene blir færre, parallelt med åpningen av kontorer der aktiviteten er liten, blir en tydelig indikasjon på at virkemidlene er feil.

Det er bra at politibudsjettet nå skal økes med 635 millioner kroner, slik regjeringen har varslet. Men det er svært viktig at pengene blir brukt på en måte som faktisk monner – og ikke forsvinner i prosjekter som kanskje høres fine ut i landsmøtetaler, men som egentlig fungerer dårlig.