Årets viktigste nummer under Norsk Revyfestival handlet om ildsjeler på dødsleie.
Lornts Mørkveds åpningsreplikk: – Alle er enige om hvor viktig ildsjelene er for Norge, men det finnes ikke støtte å få noe sted. Stein Roger Bull, eks NRK-kultursjef og Nordisk Film-direktør, fulgte opp: _ Nå må politikerne gå fra prat til handling. Dette må prioriteres. Så inntok Aps Alf Daniel Moen scenen i tospann med Frps Tord Lien. Uvant samstemte fremførte duoen en advarsel til sine kolleger om å la statusprosjekter i kommunene få stikke av med alle kulturmidlene.
I salen hylte ingen av latter etter ildsjelnummeret. Men de nikket seg i mellom at dette var jaggu bra saker. For sannheten om de mange revylagene rundt om i landet vårt, er at de gir næring til bygde-Norge. Revygrupper og ungdomslag har holdt liv i samfunnshus landet rundt, og slik bidratt til å holde liv i distriktene. Og flere av revyartistene som har opptrådt på Høylandet år etter år er i dag blitt så dyktige i revyfaget at de livnærer seg som revyartister.
Det var på 1980-tallet at revy-eventyret på Høylandet skjøt fart: Lornts Mørkved og Andreas Romstad Mørkved fikk ideen om å lage et samlingspunkt for landets revyfolk i bygda de bodde i. De ville gjøre noe for de mange revylagene og ungdomslagene rundt om i Norge. Selv hadde de fartstid i Høylandsrevyen, og slik solid bakgrunn for egne meninger om hvorfor og hvordan dette kunne gjøres. De ville samle det de kalte revygærningene i vårt vidstrakte land til en årlig happening, et uformelt Norgesmesterskap i revy. De ønsket toillinga som våger seg utpå scenen for å få oss andre til å le.
På hjemmesiden til revygjengen på Høylandet kan man lese: «Høsten 1987 oppdaget Andreas tilfeldigvis noe om PTD i avisene. Privat Tjenesteyting i Distriktene. Kommunaldepartementet hadde satt i gang et forsøksprosjekt for å undersøke hvordan næringsgrunnlaget i distriktene kunne utvikles. Andreas fant at prosjektet hadde mange av de samme tankene omkring næringsutvikling i distriktene som Høylandet allerede var inne på. Andreas tok kontakt med Trond Saxvik i kommunaldepartementet og søkte om midler til å utvikle et forprosjekt om Norsk Revyfaglig Senter. Ideen var vanvittig, men siden man allerede hadde gjennomført en vellykket festival, så våget man å satse på prosjektet. 18. mars 1988 hadde vi tilsagn om kr 200.000 fra Kommunaldepartementet, til utvikling av et forprosjekt for Norsk Revyfaglig Senter».
Og dermed var den merkelige og imponerende historien om Norsk revyfestival i gang, med pengestøtte fra høyeste hold. Resten er historie som det heter, med etablering av festival og NM i revy annethvert år i en kommune i utkanten av Nord-Trøndelag med 1200 innbygger og hvor nesten alle har deltatt i dugnadsarbeidet som må til for å ta i mot revyskuespillere, tekstforfattere, regissører, revyfrelste fra det ganske land og pressen.
Men nå tærer det altså på kreftene. Selv Lornts Mørkved & co. slet med å få nok folk til dugnadsgjengen i år. Når revykongen og presidenten i Norsk toillingforbund har trøbbel med å få folk til å være med på leken, er det alvor. Under lørdagens storslåtte finale i Revy-NM dukket selvsagt Mørkved opp på scenen, heldigvis i en kraftfull utgave av seg selv som president i Norsk toillingforbund. Han hadde med seg fire av toppene i forbundet, Finn Bergersen jr., Marvin Wiseth, Nils Arne Eggen og Klaus Sonstad, for å dele ut Toillingprisen. Med sitt bredeste smil ga Eggen i fra seg et gullfarget, lekkert dameben i naturlig størrelse, selve go'foten, til Lura Revyteater i Sandnes, en av de mange ildsjelgruppene som holder liv i latter-Norge.
Akkurat da tenkte jeg at nå bør statsministeren gjenta sin bønn til Eggen om å bli kulturminister. Med en toilling på pengesekken i departementet ville vi vært sikret gode revyer i mange år.