Alkoholens rolle i samfunnet blir nå utfordret, og vi ser en økende interesse for det som kan minne om en ny type avholdsbevegelse. Begreper som «Nolo» (No eller low alcohol) og «sober-curious» indikerer en markant trend der stadig flere aktivt eksperimenterer med en alkoholfri livsstil.
Kanskje er denne økende interessen for å endre holdninger og adferd omkring alkohol starten på et kulturelt paradigmeskifte?
Men vi har fortsatt en lang vei å gå! Selv om alkoholforbruk i økende grad blir debattert både i nyhetskanaler og sosiale plattformer, så er diskusjonen på ingen måte ensidig. Kunnskap og forståelse slites mellom sterke kontrasterende trender som i essens konkurrerer om alkoholens betydning for et godt liv.
På den ene siden advarer forskningsbaserte opplysningskampanjer kraftig om skadelige virkninger, inkludert økt risiko for sykdommer som kreft, slag og tidlig demens – fra aller første dråpe. At alkohol har helsefremmende effekter i små eller moderate mengder blir nå tilbakevist som en forførerisk myte. Det aller beste er å leve et alkoholfritt liv.
Parallelt med farevarslene oppfordres vi til å konsumere alkohol til alle døgnets tider, og i ulike sosiale settinger. Eksempler inkluderer alkoholinntak på kino, vin-yoga retreats og såkalte «Cava-søndager». I sosiale medier fremmes vindrikking som en form for selvpleie gjennom slagord som: «Champagne, fordi du fortjener det». Dette skaper et inntrykk av at det er umulig å nyte livet fullt ut uten alkohol.
Vi står overfor et paradoks: Vi blir samtidig oppfordret til å leve en lett alkoholisert og en alkoholfri livsstil. Denne dobbeltheten kan gjøre det vanskeligere å bedømme når vårt eget (eller andres) drikkemønster har eskalert til et problematisk nivå – og om vi bør være bekymret.
De som er bekymret for eget alkoholinntak anbefales ofte å oppsøke fastlegen. Dette kan være en proaktiv handling. Man ønsker hjelp til å ta grep før et mer uttalt avhengighetsproblem oppstår.
Mange kan få seg en overraskelse. I helsetjenesten står vi nemlig overfor et ytterligere paradoks: Det førende prinsippet om at alkoholavhengighet henger sammen med fyllekjøring.
For reglene er tydelige på at når noen kommer til fastlegen med det som kan tolkes som en alkoholavhengighet, har fastlegen meldeplikt – og kan ta fra deg førerkortet. Selv om du aldri har kjørt i beruset tilstand.
Åpenhet om egen psykiske uhelse kan altså medfører risiko for straff.
Det spiller ingen rolle om du har brutt loven eller ikke. Du blir behandlet som om du er ute av stand til å ta fornuftige valg.
Fortsatt hersker en forståelse av at alkoholavhengighet rammer folk som på en eller annen måte er disponert.
Men nyere forskning viser at etanol forandrer hjernen på en slik måte at det er avhengighetsskapende for alle som drikker det. Det betyr at det verken er noe særegent eller genetisk feil med deg hvis du etter mange år med regelmessig, dog såkalt moderat alkoholinntak, kjenner på en slags avhengighet. Tvert imot. Du er helt normal. Det er normalt å bli avhengig av avhengighetsskapende substanser.
Derfor har forskere og spesialister i økende grad skrinlagt begrepene alkoholiker og alkoholisme. Alkoholavhengighet gjelder et spekter av usunn drikking. Mange klarer å kontrollere alkoholinntaket uten å måtte gå på AA-møter resten av livet, selv om det har oppstått avhengighet.
Dette gjør alkohol med hjernen din
Likevel lever fortsatt forestillingen om den stereotypiske alkoholikeren – som har drukket seg fra både hus og familie – i beste velgående. For mange kan det dermed oppleves som nedverdigende og trist å skulle erkjenne at det tidvis kan bli litt for mye alkohol. Eller at det er vanskelig å ta ei alkoholfri helg. Det er en erkjennelse som kan utfordre både identitet og selvbilde.
Sannsynligvis er det mange som vegrer seg for å be om hjelp til å endre sitt drikkemønster, nettopp grunnet slike utdaterte forestillinger.
Når fastlegen er pliktig til å skape en direkte sammenheng mellom alkoholavhengighet og fyllekjøring – da er det heller ikke rart om mange fyller opp vinglasset istedenfor å gå til legen.
Når mødre på Instagram lager humor av at de fyller vin i kaffekoppen, er det lett å rettferdiggjøre et glass til. Fordi du fortjener det!
Velkommen til Adressahuset mandag 29. april: Slag, snitching og Snap: Hvorfor øker ungdomsvolden? Les mer her!
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!