Den en gang så stolte skandinaviske storhet, er blitt til en evig kamp for en vellykket nødlanding.
Nye kostnadskutt og salg for til sammen seks milliarder svenske kroner, er SAS-ledelsens siste kriseplan. Den ble presset frem av børser og tilsyn tirsdag, fordi spekulasjonene om selskapets begredelige tilstand kunne åpne for økonomisk kriminalitet. Derfor la SAS frem sine siste kvartalstall på forskudd.
Isolert sett er tallene positive. Overskudd er på 568 millioner, noe som ga aksjen en opptur da den ble sluppet fri igjen. Men hva betyr det å vise frem noe annet enn røde tall? Nesten ingen ting. Det er spareplanene og nye salg som angir tilstanden. Og kontantstrømmen viser at det renner mer penger ut enn inn i SAS-kassen.
Svært mye er uklart rundt SAS. Sparepakken er ikke konkret. Bankenes vilje til å forlenge helt avgjørende lån på grunn av pensjonsordningene, er helt i det blå. Eiernes vilje til å skyte inn mer kapital, er minst like usikker. De mange fagforeningene kan over natten lamme hele virksomheten i protest mot kuttene. Dessuten kan også passasjerene begynne å tvile. For SAS er kundene mer avgjørende enn kanskje noen gang. På toppen av det hele er selskapet avhengig av at ikke de mange leverandører også blir nervøse.
Spareplanene er dramatiske, men relativt små i historisk målestokk. De kommer på toppen av det som startet da trønderen Jan Reinås ble toppsjef i 1993. De siste 20 årene har SAS redusert antall ansatte fra 40 000 til under 15 000. Og nesten alt som kan selges er solgt. Nye pensjonsregler vil om kort tid tappe hele egenkapitalen. Normalt betyr det over og ut. Men først vil SAS trolig forsøke å bli kvitt bakkeselskapet. 5000 ansatte kan bli solgt. Men hvem vil kjøpe så mange pensjoner, uten å vite om selskapet har kommersiell verdi? Omtrent der er SAS.
Alle lønningene kan bli kuttet. Hele staben kan bli bedt om å søke på sine egne jobber. Det er mager trøst at også de andre, store europeiske flyselskapene sliter, som Lufthansa. For SAS er det særlig Norwegian og Ryanair som utfordrer. SAS er en gigant i nordisk sammenheng, med 27 millioner passasjerer. I markedsverdi er selskapet blitt en mygg, verdt vel to milliarder, vel halvparten av Norwegian.
Over ti milliarder kroner har myndighetene tilført SAS siden 2009. Alt er så godt som borte. Dyrere lærdom er det vanskelig å finne. Monopolkapitalen har tapt – igjen. Det er brutalt, men luftfarten viser nå den frie konkurransens betydning. Vi beklager det ikke, i likhet med de aller fleste passasjerene.
Flyene er til for de reisende.