Under Pall Gunnarsson-saken skjuler det seg et fjell av snusk og svindel i norsk idrett.
Jeg skjønner godt at de som anklages i Pall Gunnarsson-saken føler at dette er tungt og urettferdig, for de vet at de er så uheldige å være involvert i den ene saken som er avslørt. Det er naivt å tro at dette er det eneste «smarte» forsøket på å spare penger i norsk fotball. Eller norsk idrett i sin helhet.
De fleste av oss vet så alt for godt hva som foregår nedover i divisjonene. Derfor er vi litt medskyldige, både den ene og den andre. I denne avisen kan vi gjerne ta vår del av skylden for ikke å ha satt fokus på en organisert svart økonomi. Men Bergens Tidende, ære være den avisen, gjorde det. BT avdekket av millioner av kroner skifter eier uten at de blir innberettet og betalt skatt for.
I Hordaland kan en fotballtrener i 3./4.divisjon ha 100 000 kroner i lønn. Spillere kan fort tjene halvparten. Det meste kamufleres som kjøregodtgjørelse. En annen avisreportasje forteller om en trener som fører dobbel kjørelengde til og fra trening. Da idrettslaget leide buss til kamp, førte de likevel kjøregodtgjørelse. Vanskeligere er det ikke å fabrikkere kjørelister.
Det hele bunner i nordmenns litt tvilsomme skattemoral. Vi er mange som tillater oss å kjøre litt for fort og som bryter moms- og skatte-loven uten at det plager oss nevneverdig. Når frykten for å bli oppdaget er liten og strafferammen lav, så er det «nesten» lovlig.
I debattfeltet etter BTs avsløring kommer bekreftelsene på den stilltiende aksepten for umoral på løpende bånd. Jeg siterer: «Alle vet og har visst om dette i fotballfamilien.» «Uten svart betaling stopper lokalfotballen.» «Hvorfor må dere grave i dette?»
Ikke at det er bedre i Sverige. I fjor ble det avslørt at 150 millioner kroner kan ha blitt unndratt svenske myndigheter i forbindelse med overganger og lønnsutbetalinger i svensk fotball.
Innen idretten har det utviklet seg en ukultur – og den forsvares. Så lenge smånaskingen fra Staten går til et godt formål, så er det ikke så farlig. I toppfotball er det gjerne snakk om mer enn smånasking. Nå rulles det opp flere saker med forsøk på skatteunndragelse for proffspillere fra Estland. Dette er trolig en annen topp av isfjellet. Smarte løsninger med sign-on-fee skal være en annen måte å unndra seg beskatning på.
Det koster å være rettskaffen og lovlydig. Oppgir man reell betaling påløper arbeidsgiveravgift for klubben og den som mottar honorar må betale skatt.
Riktig ille var tilstandene i overgangen fra amatør- til proff-fotball på 90-tallet. I 1992 slo skattemyndighetene til mot Rosenborg for å statuere et eksempel. Aksjonen satte fart i oppryddingen blant toppklubbene. Siden har det vært ganske stille om svarte penger i norsk fotball uten at de nødvendigvis forsvant ut av spill av den grunn.
Noen stikkord sånn i forbifarten: Rune Hauge & George Graham, Morgan Andersen & John Obi Mikel. Fotballen er ikke alene, men fotballen er trolig verst, rett og slett fordi det her er mest penger i omløp.
Jeg har vondt for å tro at ledelsen i Norges Fotballforbund, som alle har sitt opphav i en lokal klubb, ikke kjenner til hvordan denne svarte økonomien fungerer. Jeg mistenker dem for å gjøre som strutsen. Men ledere som jukser, eller aksepterer juks, er dårlige rollemodeller. Ukultur sprer seg fort.
I prinsippet kan det faktisk være korrupt å bare se på eller vite at andre ledere er korrupte uten å gjøre noe med det. Når slik misforstått taushet eller lojalitet gjengjeldes i form av anseelse, er man på farlige veier.
Vi vet at svindel og korrupsjon øker ute i den store fotballverdenen. Problemet er ikke minst på toppen av pyramiden, i Fifas eksekutivkomite. Spillsyndikater lykkes stadig med å kjøpe sluttresultatet i fotballkamper og det jobbes hardt for å bevise at fotball-VM i 2022 ble kjøpt til Qatar.
I Norge er vi flinke til å kritisere umoralen i FIFA, men vi er kanskje ikke så nøye med å se oss selv i speilet? «Alle» kjenner til ukulturen, men vi later som vi ikke ser den. For lojaliteten er hos klubben og fotballen – ikke hos skattefuten.
Det er ikke trivelig å tenke på at idretten er arnested for umoral.
kjetil.krokseter@adresseavisen.no