Silje Karine Muotka sametingspresident
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Over 500 dager etter at regjeringen fikk seg til å innrømme det Høyesterett allerede har fastslått i Fosendommen, at det foreligger et pågående menneskerettighetsbrudd, er vi like langt. Regjeringen fortsetter i samme gale spor.

Jeg har i 65 dager forsøkt å bli enige med olje- og energiminister Terje Aasland om hva som skal utredes som grunnlag for et nytt vedtak som erstatter den ulovlige konsesjonen til vindkraftverkene på Fosen. 10 dager etter vårt møte i Oslo oversendte jeg et forslag som søkte å komme departementets utredningsbehov i møte, uten at det innebar en omkamp av de vurderinger og konklusjoner Høyesterett har foretatt. 50 dager seinere er Aaslands respons at de fortsatt legger opp til omfattende og tidkrevende utredninger av hva som er konsekvensene av vindkraftverkene og andre inngrep for reindrifta på Fosen i dag. Selv om dette nettopp er hva Høyesterett har vurdert, og fastslått at er et menneskerettsbrudd. Videre vil han utrede avbøtende tiltak som altså Høyesterett har tatt stilling til. Det er vanskelig å ikke oppfatte dette som å legge opp til en omkamp om høyesterettsdommen. Noe slikt kan selvsagt ikke Sametinget være med på.

Med regjeringens omkamps- og uthalingsopplegg vil det fort gå nye 500 dager før departementet og vindkraftindustrien får sine forhåndsbestilte konklusjoner som skal argumentere for at Høyesterett tok feil og at departementet likevel har rett. Så kan departementet sette seg ned og saksbehandle saken i noen måneder til før de kan slå fast overfor de berørte rettighetshaverne at det likevel viste seg at de ikke trengte vinterbeitelandet sitt for å kunne utøve sin næring og kultur i samsvar med menneskerettighetene.

Det er skrekkelig for meg å oppleve at det ikke er mulig å komme til enighet med statsråden i en så viktig sak. Jeg har virkelig prøvd. Men det er ikke mulig å legitimere et utredningsgrunnlag som i realiteten er en omkamp mot en sak vindkraftindustrien, med staten som partshjelper, tapte i Høyesterett. Det har fra departementets side i realiteten ikke vært noen bevegelse siden de la frem sitt første utkast til utredningsgrunnlag i september 2022.

Sametingets tilnærming har hele tiden vært at det pågående menneskerettsbruddet i Fosen må bringes til opphør så snart som overhodet mulig. FNs menneskerettighetskomité har gitt stater frist på 180 dager for å komme med tiltak som stanser konstaterte menneskerettsbrudd. I Norge legges det opp til å bruke hele fem ganger så lang tid, og uten at de en gang er helt sikre på om de faktisk vil reparere menneskerettsbruddet. Departementets argument for tidsbruken er statens utredningsinstruks om at en sak skal være tilstrekkelig opplyst før det fattes beslutninger. En mer opplyst sak enn Fosensaken skal det letes lenge etter. At Olje- og energidepartementet i tillegg mener utredningsinstruksen triumfer menneskerettighetene er vanskelig å ta på alvor.

For statsråd Aasland er det bærende argumentet at man må finne en løsning som står seg i forhold til menneskerettighetene og utbyggernes kommersielle interesser, og at det derfor må vurderes alle tenkelige og utenkelige avbøtende tiltak. At dette allerede er vurdert og forkastet av Høyesterett har ingen betydning så lenge han kan kalle slike vurderinger «ny kunnskap». Hvordan Olje- og energidepartementet tror at troverdige fagmiljøer kan involvere seg i deres omkamps- og uthalingsprosess, og hvordan departementet tror at slike eventuelle utredninger kan danne grunnlag for enighet om løsninger er ikke til å forstå.

Det kan synes som om regjeringen bekymrer seg mer for at utbyggerne, der staten og kommunen har aksjemajoriteten, går til erstatningskrav for tapte inntekter, enn for at reindrifta på Fosen vil bestride at et nytt vedtak sikrer deres menneskerettslige nærings- og kulturgrunnlag. Det sier mye om hvilke verdier regjeringen setter høyest.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!