Hvorfor er musikklinja på videregående skole viktig?
Vi er inne i krevende økonomiske tider, og Trøndelag fylkeskommune må som mange andre, kutte i utgiftene sine. Ett av de viktigste foreslåtte sparetiltakene, er å legge ned tre av fem musikklinjer i Trøndelag, nærmere bestemt ved Heimdal i Trondheim, Ole Vig på Stjørdal og Olav Duun på Namsos. Vi som leder landets høyere musikkutdanninger, vil med dette fraråde en slik nedleggelse på det sterkeste.
Hvorfor har vi musikklinjer på videregående skoler i Norge? Er det for å gjøre unge mennesker i stand til å søke høyere musikkutdanning, og slik sikre oss fortsatt rekruttering til at noen fortsatt kan utøve og lage musikk i alle slags sjangere, og ikke minst bli lærere og slik sørge for at nye generasjoner også kan lære seg å spille et instrument og lage musikk?
Om du svarer ja på dette, er det faktisk grunn god nok. Å ivareta, formidle og videreutvikle menneskehetens musikkultur er et viktig oppdrag. Hvis du fortsatt vil ha konserter å gå på, musikk til seriene og filmene du ser på, en kulturskole for barna dine, instruktører og dirigenter i kor og korps, for ikke å snakke om korps på 17. mai, musikk til ritualer som markerer livets gang, musikk du kan høre på når du trener, da vil du at vi skal fortsette å utdanne folk til musikklivet og at musikklinjene skal forberede dem til studier hos oss.
Er musikere kun en økonomisk byrde?
Men er det bare derfor vi har musikklinjer på videregående? Hvis svaret ditt fremdeles er ja, så tenker du kanskje også at det er helt ok om man legger ned tre av fem musikklinjer i Trøndelag? Vi trenger ikke SÅ mange elevplasser på musikklinjer for å gjøre ungdommen klare til opptak på høyere musikkutdanning, er det lett å tenke.
Dessuten er jo musikk som kunst- og kulturuttrykk noe vi synes det er lett å kutte ned på og dermed spare penger på i dette landet. Når det kniper. Musikk er noe vi kan unne oss i framgangstider, tenker vi kanskje. Og så overser vi at musikk er noe mennesket særlig trenger når livet er krevende, usikkert, omskiftelig, i endring. At musikk alltid er selve holdepunktet for mennesker, vår beredskap, i dype kriser som i store gleder.
Musikk etablerer fellesskap. Det er vårt sosiale lim. Musikk berører oss sterkt på ulike måter slik at vi kan få luftet følelsene våre på en trygg og ufarlig måte. Å dele en musikkopplevelse øker vår evne og vilje til samarbeid, og det bidrar til at vi setter våre egne interesser til side til det beste for fellesskapet. Våre empatiske evner fyker i været. Risikoen for tidlig død halveres. Vi lever kort sagt bedre liv som bedre medmennesker. Dette er internasjonalt anerkjent forskningsbasert kunnskap, ikke ønskesnakk fra en håndfull engasjerte musikksjeler. Musikk er psykisk helsearbeid. Og dette skal vi altså fortsette å ha mindre av, nå også for ungdommer i alderen 16–19 år.
Vi ser dette også i vår egen sektor, hvor regjeringen har gitt høyere utdanning nye finansieringsrammer som treffer utøvende kunstutdanning så hardt at vi frykter for vår videre eksistens. Budskapet er tydelig og enkelt å forstå: Musikk er noe vi ikke anser som viktig for at vi skal ha gode liv i dette landet. Det kan godt minimeres uten særlig konsekvens eller protest.
Derfor kan det nok for mange virke logisk at Trøndelag fylkeskommune vil spare penger på å legge ned musikklinjer.
– Vi ble overrasket og veldig lei oss
Så tilbake til hvorfor ei musikklinje er viktig. Se for deg at foreldrene dine, eller du selv, som gammel må flytte inn på et helse- og velferdssenter. Tenker du at det hadde vært fint om noen av de som jobber der hadde gått på musikklinja på videregående? Sånn at de kanskje er i stand til å dra i gang en allsang eller to? Har du sett Demenskoret på NRK?
Eller at når småttisen starter i barnehagen, så hadde vært fint at de som jobber der hadde gått musikklinja slik at de faktisk tør å synge en sang barnet ditt kjenner igjen og dermed kan føle seg tryggere?
Tror du at det er nok sang og musikk på skolen ellers i skoleløpet til at dette i like stor grad kan skje uten musikklinjene?
Musikklinjene er fulle av ungdommer som går alle slags veier videre i livet, og som der de havner, har med seg en musikkidentitet som vi alle trenger at eies av flere enn de som ender som profesjonelle musikkarbeidere. Musikklinjene er fulle av ungdommer som har tre gode år med hobbyen sin, og som dermed også trives og motiveres til å fullføre videregående skole. Musikklinjene er fulle av ungdommer som kommer til å kunne være med på å ivareta menneskehetens musikkultur, det sosiale limet.
Musikklinjene er ikke bare en god forberedelse til høyere musikkutdanning. De er en god forberedelse til livet.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!