I media ser vi godt voksne dresskledde menn erklære sin tillit til Erna Solberg. Mens alle vi andre er vitne til en offentlig skittentøyvask mellom ekteparet Finnes Solberg. Det begynner å minne litt om den britiske kongefamilien. Den store forskjellen er at Erna er valgbar.
Når mange av våre politikere i dag er karrierepolitikere er det kanskje ikke så rart de tviholder på posisjoner når avgrunnen åpner seg. For hva skal de falle ned på? Erna har jobbet innen politikk hele sitt yrkesaktive liv. Det er ikke enkelt å bytte yrke som senior i arbeidslivet.
Det er iallfall ikke i en seierstale vi kan erklære generasjon Erna Solberg død. Men for demokratiet i Norge er det kanskje nødvendig? Ingen er viktigere enn sin posisjon. Ikke engang vår seneste landsmoder Erna Solberg.
Dette er ikke sushi. Det lukter råtten fisk
Man får kanskje mer sympati ved å gråte på TV enn på telefonen til Nav?
Apropos ting som lukter; forleden var jeg på sushibuffé med familien. Mens jeg forsynte meg, ble et nytt brett med laksenigiri satt frem. Den velkjente lukten av harskt fiskefett spredte seg, og jeg ga straks beskjed til betjeningen. Bukfileten inneholder mer fett og kan derfor lukte litt en gang iblant, sier kokken som har kommet bort til bordet vårt. Jeg prøver å kontre med at fersk laks ikke lukter. Pakken ble åpnet for to dager siden og har ikke gått ut på dato, fortsetter han. Det hjelper jo ikke når fisken lukter dårlig, sier jeg lettere irritert. Jeg merker ubehaget hos ungene og skjønner at her er det på tide å avslutte.
Etter en klage sendt i kontaktskjema til den landsdekkende sushi-kjeden fikk jeg samme forklaring: «..vi fant ut gjennom sporing av etiketten på laksen at fisken var innenfor forbruksdato.»
Ingen lovbrudd begått her. Shakespeare lurer i bakgrunnen: Something’s rotten in the state of Norway.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!