Jeg sitter her i nok en mat og helsetime på skolen, og leser i læreboka vår. Blar jeg opp på side to, finner jeg helt øverst et årstall: 2006. I 2006 var jeg ikke født en gang. Jeg er femten år. Denne boka ble skrevet for seksten år siden. Begynner den ikke da å bli litt for gammel?
Okay, greit. Proteiner var det samme for seksten år siden som det er i dag. Du kan fortsatt lage en sjokoladekake selv om oppskriften er en god del eldre en Instagram. Likevel har denne boka mange mangler. For jo, oppskriften på sjokoladekake trenger ikke å ha forandret seg siden Insta kom, men synet mange unge har på den, har nok forandret seg en hel del. Det er allmenn kjent at spiseforstyrrelser øker i dagens samfunn, og når vi faktisk har et helt eget fag dedikert til nettopp mat og helse, burde vi ikke da lære litt mer om hvordan maten påvirker helsen vår, da inkludert den psykiske helsen?
Les flere tekster fra vår skrivekonkurranse for unge her!
Jo da, boka prøver å dekke dette temaet, med tre avsnitt. Ja, nesten en hel side handler faktisk om spiseforstyrrelser! Det står at noen har anoreksi, og at da ser de på seg selv på feil måte. Det står at de er sykelig tynne, og at – så vidt jeg oppfatter – er det kun kroppen de har et problem med. Et litt mindre avsnitt er også viet til bulimi, og der står det at bulimikere kan få alvorlige tannskader.
Så ja, da skal vel alt være greit; noen folk kan dø fordi de ikke klarer å hjelpe seg selv, mens noen andre kan få tannskader. That’s it.
Om det ikke har kommet fram allerede, så syns jeg dette er for lite. For lite kunnskap, og for lite nyansert bilde av hva spiseforstyrrelser er. Spiseforstyrrelser er først og fremst en psykisk lidelse, ikke et tannhelseproblem. I tillegg kan boka i seg selv bidra til at folk kan få ekstreme tanker. Hele den første halvdelen handler om hvordan man skal spise riktig. Det står akkurat hvor mange kalorier man skal få i seg, at man alltid må velge grovt, og dele opp dagen og tallerkenen din i en perfekt balanse. Altså, skal du følge dette til punkt og prikke, kan du nesten pådra deg en spiseforstyrrelse.
Du har også et kapittel som handler om energibehov, der står det at om man får i seg like my energi som man bruker, holder kroppsvekten seg stabil. Spiser man mer mat, legger man på seg, og spiser man mindre, går man ned i vekt. Ingen opplysninger om de negative konsekvensene med å konstant være redd for mengden kalorier, de psykiske og fysiske følgene det kan få.
Med andre ord; boka er veldig mangelfull og utdatert.
Jeg vet at mange på min alder har ekstreme holdninger til mat, og jeg håper at et fag som mat og helse kan være med å prøve å løse dette problemet. Med all informasjon unge får kastet etter seg hver dag fra sosiale medier, forventninger og egne tanker, trenger vi at hvert fall maten blir normalisert. Nei, det er ikke galt å spise «sunt», men det er ikke galt å spise «usunt» heller. Jeg vil at faget skal lære oss at på tross av Instagrams mange innvendinger, så er den sjokoladekaka like god nå, som i 2006.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!