Nå er de i gang igjen, før snøen «fra i fjor» er borte fra marka. Like ivrige, men med noen nye smarte tanker i hodet.
Det var trøkk i Team Trøndelag fra første stavtak opp Fjellseterveien. Ærlig talt, jeg trodde det skulle være lettere å henge med rulleskiløpere på sykkel, selv om det går bratt oppover i fem kilometer.
I år fyller de på med Niklas Dyrhaug på landslaget. Fra før er det ganske mange trøndere der. Flytter vi blikket noen kilometer, til hoppbakkene i Granåsen, så fungerer talentklekkeriet like godt der. Granåsen Ski Team har dominert kombinertsporten og nå fyller Trønderhopp på landslaget som aldri før.
Når jeg prøver å finne ut hvorfor vi er så gode i skiidrettene, så kommer et overraskende navn opp. Nils Arne Eggen. Og hans Rosenborg. Det var på en måte der det begynte, med hans selvtillit og tro på egen filosofi. Ikke minst kontinuitetstanken.
Rosenborg herjet da trøndersk skisport slet mer enn i dag. Om ikke overføringsverdiene var mange, så hadde RBK noe å gi gjennom sin åpenhetsfilosofi. Troen på at det er mulig å bli best i verden selv om man kommer fra denne trauste utkanten. Pluss denne iveren etter hele tiden å bli bedre.
Trønderhopp var først ute av skiidrettene og ble straks et kraftsenter. Den beste lokale kompetansen ble samlet i en overbygning over alle regionens hoppmiljøer. Det viste seg fort at vår kompetanse var bedre enn vi trodde, faktisk så god at den satte landslaget i skyggen. Med resultatene vokste selvtilliten og nå ser vi at Trønderhopp evner å ivareta både kontinuiteten og fornyelsen.
Kontinuitetsbærerne er for eksempel Hroar Stjernen og Geir Johnsen som har vært med hele veien. Nytenkerne er slike som Steinar Bråten, Geir Ole Berdal og Håvard Lie.
Da Team Trøndelag ble etablert etter Trønderhopp-modellen måtte man selvfølgelig ha med seg den som kan mest om langrenn i dette landet: Oddvar Brå. Han er der fortsatt med sitt falkeblikk på hvor teknikken svikter når melkesyra melder sin ankomst i de siste bakkene opp mot militærleiren. Brå skolerer både trenere og løpere. Samtidig fyller Olympiatoppen på med annen kompetanse som skal ta laget det lille steget videre.
Vår lokale Olympiatopp-sjef Frode Moen startet selv Granåsen Ski Team. Regionlaget har vært en formidabel suksess – også etter at han overlot styringen til Bjørn Kåre Ingebrigtsen. Men Frode Moen er fortsatt med i kulissene som kontinuitetsbæreren som passer på at både gammel kunnskap og nye ideer får plass.
Neste skip av stabelen er skiskytternes Team Statkraft. Igjen har det beste av lokale krefter gått sammen om å skape et trøndersk regionlag som vil ut i verden. Gi dem to-tre år, så kommer resultatene. Modellen er testet ut over et par årtier. Den fungerer. Talenter har vi nok av i denne landsdelen.
Vi kan ikke regne med å få frem unike utøvere som Marit Bjørgen, Anders Bardal, Petter Northug og Emil Hegle Svendsen hele tiden, men alt ligger til rette for at Midt-Norge vil være godt representert på landslagene også i fremtiden.
Jeg er mer i tvil om Rosenborg. Den klubben som startet det moderne trønderske idrettseventyret vraket sitt suksessformular for et tiår tilbake. Det var kanskje der nedturen startet?
kjetil.krokseter@adresseavisen.no