Nå har vi sett Rosenborg spille tre blodfattige kamper på rad. Spørsmålet melder seg uvilkårlig. Kan vi ha tro på Jan Jönssons prosjekt?
Problemet er ikke at Rosenborg ligger på femteplass og at det er fem poeng opp til Strømsgodset og fire bak «fienden» i Molde. Problemet er at vi ikke ser noen utvikling i Rosenborgs spill. Hvis det er en utvikling, så synes jeg den går i negativ retning.
Og det er ikke motstanden som gjør Rosenborg dårlig. Sandnes Ulf, Hønefoss og Odd Grenland er til å hanskes med for et lag som har ambisjoner i Europa. Men det ble med to poeng av ni mulige. For første gang siden 2006 går laget målløs av banen i to påfølgende hjemmekamper. Det er fordi Rosenborg ikke evnet å skape nok sjanser og ikke store nok sjanser.
Vi lot oss rive med av spillernes entusiasme i starten av sesongen. Spillerne kom kjapt ut av startgropene og løp mye. Et samlet trøkk og en vinnervilje som gjennomsyret laget, sammen med gode prestasjoner fra sentrale spillere, fikk det til å se bra ut. Men kanskje var det bare slik at entusiasmen dekket over hovedproblemet: Rosenborg viser ingen tydelig filosofi slik det ser ut på banen. Ikke da og ikke nå.
Jeg er ikke i tvil om at planen finnes, men den er ikke formidlet på en slik måte at spillerne samhandler og fremstår som et kollektiv. Det blir mye en og en, vi ser få bevegelser i forkant, det spilles på fot i stedet for i rom og det blir oppspill på spillere som står i ro. Langpasningen er i ferd med å bli et kjennetegn for Rosenborg.
Det som presteres i mai 2012 får hårene til å stritte hos mange, både tidligere rosenborgere og vanlige tribuneslitere. Dette dramatiske avviket i forhold til hva trøndere oppfatter Rosenborg-fotball setter fart i en debatt som kan bli slitsom for de som styrer denne skuta. Tiltroen til Jan Jönssons prosjekt svekkes for hver kamp av dette slaget. Og når praten begynner å gå, så påvirker den også den indre krets.
Hvis det er noen som finner trøst i at de roter det til noe forferdelig i Molde, så tar de helt feil. Norsk fotball blir ikke bedre av at de som lykkes grunnstøter.
Jeg klarer ikke å se hva Ole Gunnar Solskjær har gjort galt ut over det å dokumentere det vi alle vet. At han ser sin fremtid i Premier League.Han spurte om å få dra. Han fikk ja. Han svarte ærlig på spørsmålene om hva skjer hvis han får et tilbud. Han vil dra på dagen og ha med seg sine edsvorne menn i trenerteamet. Og han vil gi Molde et tilbud på kjøp av Magnus Wolf Eikrem. Det burde ikke overraske noen, heller ikke Kjell Inge Røkke. Når reaksjonen til Aker er å straffe hele klubben, stiller det også Kjell Inge Røkke i et dårlig lys.
Kjell Inge Røkke fortjener respekt for det han har tilført Molde og norsk fotball. Jeg hører at han har lagt igjen noe sånt som 500 millioner kroner. Det er enormt mye penger, men det handler også om en ualminnelig klokskap i bruk av pengene. Klubben er utviklet til et mønsterbruk i norsk fotball. Molde ble seriemester fordi de var best på helheten – ikke fordi spillerstallen var bedre enn hos konkurrentene.
Vi kan bare håpe at Kjell Inge Røkke besinner seg – eller slutter å furte, hvis det er det han gjør. Forutsigbarhet har vært noe av storheten med Røkkes involvering. Den forsvant fordi Ole Gunnar Solskjær satte seg på et privatfly til England.
I Molde skapte det krisestemning da treneren truet med å ta med seg sine assistenter til Premier League.
Hva ville reaksjonen vært i Trondheim om Rosenborg-treneren vurderte å dra med trenerteamet sitt på slep? Jeg bare spør.
kjetil.krokseter@adresseavisen.no
