Coop reklamerer med spinnville priser. Betegnelsen passer minst like godt på toppsjefens lønns- og pensjonsvilkår.

Coop Midt-Norges mektige toppsjef Torbjørn Skei tjente seks millioner kroner i fjor. I tillegg ble det satt av en like stor sum til Skeis pensjonsavtale. Samlet utgjorde Skeis lønns- og pensjonsvilkår mer enn 12 millioner kroner i 2023.

I motsetning til konkurrentene Rema 1000 og Norgesgruppen er Coop en forbrukereid dagligvarekjede. Det er medlemmene – altså Coops kunder – som i fellesskap eier virksomheten.

Slik beskriver Coop sin organisasjon på sitt eget nettsted: «Vår form for verdiskaping handler ikke om å gjøre noen få personer rike, men å skape verdier for de mange.»

Det stemmer at Coop deler overskuddet med medlemmene sine. Coop Midt-Norge betalte i fjor 334 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler til 275 000 medlemmer. Det utgjør i snitt 1200 kroner per medlem.

Men aller mest raus er samvirkeselskapet altså med sin egen direktør. Det står ikke bare i grell kontrast til postulatet om å «dele verdiene med de mange», det framstår også umusikalsk i ei dyrtid der mange av Coops eiere snur på krona for å få økonomien til å gå i hop.

I snitt tjener butikkmedarbeidere i Norge 380 000 kroner i året. De siste årene har lønna deres økt med mellom to og tre prosent i året. Ifølge Nettavisen fikk Skei et lønnspåslag på ti prosent bare i fjor. I perioden 2004 til 2020 hadde han i snitt en lønnsvekst på drøyt ni prosent hvert eneste år.

Det er styrene som fastsetter vilkårene til topplederen. Coop peker på at dette skjer i et marked med tøff konkurranse. Styreleder Toril Valla i Coop Midt-Norge viser i tillegg til Skeis ansettelsesavtale fra 1999. Det er denne som definerer selskapets pensjonsforpliktelser overfor Skei.

Men i tillegg har styret år etter år gitt toppsjefen en lønnsutvikling langt over snittet. Det passer dårlig for et samvirkelag som i sin tid ble stiftet for å skaffe medlemmene varer til fornuftige priser.